Lesernes marked

Vil hente opp skrot fra Brusdalsvatnet

Johan Rasmussen og Sigrid Sydsæther har starta jobben med å hente opp skrot fra bunnen av Brusdalsvatnet. Nå får paret en avtale med kommunen om henting av avfallet som samles.

«Hvis jeg klarer å samle skrot fra bunnen av Brusdalsvatnet, kan dere da hente det?» Dette spør Johan Rasmussen om i et brev til Ålesund kommune datert 16. april.

Bildekk, rustne kar og metallgjenstander er blant det Johan har observert på sine mange padleturer i kajakk. Han og Sigrid Sydsæther flytta inn i en bolig med naust og strandlinje ved Brusdalsvatnet i fjor høst. Avfallet Johan har sett på bunnen av drikkevannskilden irriterte ham såpass mye at han valgte å kontakte kommunen direkte.

Foreløpig bruker Johan en teleskopstang med fiskekrok for å plukke opp skrotet. Imidlertid kommer han til å spørre kommunen om dispensasjon til å gå uti vannet for å dykke ned. Det vil lette arbeidet.

– Tar gjerne i et tak
Paret har bodd ett år i seilbåt i Oslo. Dette har gjort dem enda mer bevisste på avfall og forsøpling i vann og naturen for øvrig.
– Vi er nok over gjennomsnittet miljøbevisste, ler Johan.
– Erfaringsmessig blir fjerning av avfall ofte ikke gjort hvis vi man ikke gjør noe med det selv. Nå har vi bosatt oss her – og vi har lyst til å bli værende – så da ønsker vi å ha det ryddig i vannet og på land. Dermed tar vi gjerne i et tak, fortsetter han.
– Hvor mye tid tenker dere å bruke på dette?
– Skal man plukke opp alt, blir det nok ganske mye jobb. Vi har egentlig ingen skikkelig båt vi kan bruke, og det er jo begrensa hva man kan plukke opp fra en kajakk.
Foruten to kajakker, har de en gammel, lekk robåt som fulgte med på kjøpet av huset. Nå ønsker de å få skaffa seg en elektrisk påhengsmotor og en liten robåt uten hull. Dessuten håper Johan at han får tillatelse fra kommunen til å hoppe uti.
– Da kan jeg ta på vinterdrakta jeg bruker til surfing for å få henta opp mer, forteller han.

Johan har tatt bilder av noe av skrotet han har observert. (Foto: Privat)

Gammelt avfall
– Vi ble litt overraska over at det var så mye søppel i vannet. Det ser ut som det meste er fra gammelt av, da man kanskje ikke hadde så god bevissthet rundt avfallshåndtering, sier Sigrid, som er oppvokst i Brusdalen.
– Gamle bildekk blir jo etter hvert brutt ned til mikroplast, som vi kan få i oss, legger hun til.
Mange husstander langs Brusdalsvatnet er kobla direkte til vannet med vannledning. Dermed får de inn ufiltrert vann som ikke går via et vannbehandlingsanlegg.
– Da ønsker vi gjerne å plukke opp det vi kan, og vi gjør det gjerne til et enda større prosjekt hvis flere vil være med på det, konkluderer begge to.

Brusdalsvatnet forsyner omtrent 70 000 innbyggere i kommunene Ålesund, Sula og Giske med drikkevann.

 

Roser initiativet og låner ut båt

Teamleder for vanndrift i Ålesund kommune, Bjørn Skulstad, roser innbyggerinitiativet for å rydde Brusdalsvatnet. Nå går vannverket i dialog med Johan Rasmussen for å avtale detaljer rundt henting av avfallet.

– Denne typen initiativ er vi avhengige av. Vi klarer dessverre ikke å registrere alle slike tiltaksbehov selv, så det at publikum er med på å ta et felles ansvar for drikkevannskilden, er veldig positivt, sier Skulstad til Nytt i Uka.

Får låne båt
Når Skulstad får høre at Johan Rasmussen har en lekk båt og ellers bare en ustødig kajakk å få opp skrotet med, vil han gjerne bidra konkret:
– I kommunen har vi båter både med og uten motor, så hvis det er et behov for å låne en båt, stiller vi gjerne opp og hjelper til i sånne spesielle tilfeller, sier han.
Kommunen har lovet at de skal hente avfall som Rasmussen plukker opp.

Teamleder for vanndrift i Ålesund kommune, Bjørn Skulstad. (Arkivfoto)

Skrot ikke kartlagt
Ålesund kommune har ingen oversikt over hva som ligger av skrot på bunnen av Brusdalsvatnet.
– Selve bunnforholda er kartlagt tidligere, men vi har ingen konkret kartlegging av skrot som ikke skal være der. Vannet er veldig stort, så det er svært omfattende å skulle gjennomføre en slik kartlegging. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det er elementer der som utgjør risiko for drikkevannskvaliteten, sier Skulstad.
– Om det utgjør liten risiko for dårligere drikkevannskvalitet; hvorfor bør da avfallet fjernes?
– Når det først er oppdaga, er det naturlig å fjerne det, ikke minst for å sette pris på det initiativet som er tatt. Generell opprydning av skrot i og rundt vannet er noe som Mattilsynet også ønsker, svarer han.

Kun ansvar for eget inntak
Ifølge Skulstad har kommunen begrensa ansvar når husstander er direkte tilkobla vannet med egen ledning:
– Flere husstander har eget vanninntak, og det er helt greit. Vannverket har dog ikke oppfølgingsansvar i slike tilfeller. Vi har kun det generelle ansvaret for kommunens eget vanninntak som går til vannbehandlingsanlegget.
– Er det en større fare for forringa vannkvalitet ved direkte tilkobling?
– Det er avhengig av hvor langt uti og hvor dypt vannledningen ligger. Den enkelte husstand kan måle vannkvalitet selv, så vi anbefaler å ta egne analyser av vannet man får opp, svarer Skulstad.

Av Andreas G. Hesselberg