Lesernes marked

Vil ha fart på utbygginga av hurtigladere

 

Christina Bu hos Norsk Elbilforening ber utbyggere av ladestasjoner få opp farta. (Foto: Norsk Elbilforening)

Går vi mot sommerferie-avvikling med det som har blitt omtalt som kilometerlange ladekøer igjen? Det frykter Norsk Elbilforening, og nå ber de ladeaktørene ta grep. Ladeaktøren Mer mener at køene ikke er så ille.

I Møre og Romsdal kom det 58 nye hurtigladere i 2021. Det er ei økning på 44 prosent kontra 2020, noe som setter vårt fylke på førsteplass i antall utbygginger i fjor. Men: I 2020 var det 106 elbiler per hurtiglader i Norge, mens dette tallet har økt til 114 i 2021.
– Dette er alt for få ladere, og utbygginga holder ikke tritt med elbilsalget, konstaterer generalsekretær i Elbilforeningen, Christina Bu.

– Grunn til bekymring
Bu mener at det fortsatt bygges ut mange ladere, men hun påpeker at det for første gang på lenge har skjedd at antallet elbiler per lader har økt.
– Det gir grunn til bekymring. Elbilsalget er rekordhøyt, så ladebransjen må snu trenden, påpeker hun.
I undersøkelsen Elbilisten 2021 svarte nær halvparten av de spurte at de i fjor opplevde ladekø alltid, ofte eller av og til. Bu er bekymra for ferietrafikken.
– Mange vil feriere i Norge, men lange køer gir uholdbart mye ventetid. Vi må unngå at feriestemninga blir ødelagt i ladekø, fastslår hun.

Mer: – Begrensa ladekø
Tesla bygger ut sitt eget ladenettverk, som utgjør 29 prosent av dagens hurtigladere i Norge, ifølge Elbilforeningen. Ellers er det aktører som Eviny (tidligere BKK) og Mer som har etablert en del ladestasjoner i Ålesundsområdet.
Vi spør produksjonssjef i Mer, Malene Brøvig, om hva som skal til for å bygge ut ladestasjoner i et raskere tempo.
– Vi mener vi har hatt rask utbygging de siste åra, mellom 130 til 200 nye ladeplasser per år sia 2019. Hurtigladetilbudet blir betydelig bedre år for år, sier sørlendingen over telefonen fra Kristiansand.
Brøvig ser den samme bølgen som elbilforeninga: Det blir stadig flere bilister som kjører elbil.
– Men vi er nok ikke like bekymra som Elbilforeningen, for ladekø er foreløpig begrensa til enkeltlokasjoner, utfartsdager og ferier, erfarer hun.

– Lang behandlingstid
Mer har ingen planer om å ligge på latsida i åra framover.
– Vi har planer om stor utbygging, og vi holder et høyt utbyggingstempo. Vi ønsker også å bygge større stasjoner enn tidligere, med plass til flere biler samtidig. Her inngår også universell utforming som et viktig moment.
– Hvilke hovedutfordringer har dere opp mot nettselskapa?
– På generelt grunnlag er utfordringene mest knytta til lang behandlingstid. For oss kan prosessene stoppe opp helt fordi det tar så lang tid å få fastsatt anleggsbidrag. Her løper tida mens vi venter, svarer Brøvig.
Anleggsbidrag skal fastsettes og kreves inn av nettselskapa for å dekke hele eller deler av kostnadene ved nye nettilknytninger, ved forsterking av nettet eller ved forespørsler om økt kvalitet, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat.

Uforberedte nettselskap?
– Det er mange aktører som ønsker å bygge ut, og dette har kanskje ikke alle nettselskapa vært helt forberedt på. Om nettselskapa får ned behandlingstida, får vi også bygd ut raskere, sier Brøvig.
– Mange kostnader legges på dere. Er det ei hindring?
– Nei, vi er offensive, så vår ambisjon er å bygge ut i stort volum parallelt med å satse i flere land.
– Går satsinga i andre land på bekostning av satsinga i Norge?
– Nei, vi har en individuell plan for hvert enkelt land. En slik parallell satsing går helt fint, konkluderer produksjonssjefen.

Nordvest Nett: – Utfordring med elektrifiseringa
Nordvest Nett representerer ett av nettselskapa som har ansvar for strøm i vår region. Administrerende direktør Runar Stette fastslår at det finnes områder regionen som ikke er like godt dekka når det gjelder kapasitet på strømnettet.
– Noen områder har nok bedre kapasitet enn andre, og enkelte steder må det nok gjøres tiltak for at utbyggerne kan bygge ut flere hurtigladere, sier han til Nytt i Uka.
Han tror at hele nettbransjen får ei utfordring framover med elektrifiseringa som pågår.
– Forbruksmønsteret krever større tilgang på effekt. Billading er et godt eksempel på det. Høyspentnettet har som regel god kapasitet til sentrale områder for etablering av hurtigladestasjoner, og det er en klar fordel at disse stasjonene blir etablert der vi har best kapasitet i nettet, sier han.

Utbyggeren Mer har flere ladestasjoner i vår region. Produksjonssjef Malene Brøvig mener lang behandlingstid hos nettselskapa forsinker utbygginga. (Foto: Mer Group)

– Kan bli kostbart
Nettselskapa er pålagt å levere det som blir etterspurt i markedet, og de skal skissere de tiltaka som må til for å kunne levere. Forsterking av nettet kan raskt bli kostbart for utbyggerne, ifølge Stette.
– Hvem blir det da mest opp til når det gjelder å bygge ut ladestasjoner?
– Det blir opp til utbyggerne, og slik regelverket er i dag, er det også de som må ta kostnaden. Vi er pålagt å kreve inn anleggsbidrag for utbyggingene dersom nettet må forsterkes, så dette blir en kostnad de må ta med i sine vurderinger rundt om prosjektet er lønnsom eller ei, svarer han.

– Godt forhold til utbyggerne
Runar Stette understreker at nettselskapa til enhver tid også er pålagt å tilby den kapasiteten de har tilgjengelig.
– Men det er altså slik at hurtigladestasjoner må plasseres der det nettmessig er mest gunstig å ha dem. Vi søker å bygge ut mest mulig etter kundens ønske; først gir vi et grovt overslag over tiltak og kostnader, og hvis utbygger godtar dette, prosjekterer vi anlegg og framføring av kapasitet i henhold til gjeldende regelverk, sier han.
– Utbyggeren Mer erfarer at flere nettselskap har alt for lang behandlingstid og at noen av selskapa ikke er godt nok forberedt for utbygginga. Stemmer det?
– Vi har ikke fått tilbakemeldinger på dette fra utbyggerne. Vi opplever, med hånda på hjertet, at vi har et godt forhold til dem. Når det er sagt: Nye anlegg er dimensjonert for utbygging, mens det er større utfordringer i områder som ble utbygd på 60-, 70- og 80-tallet. Ingen kunne forutse den elektrifiseringa som vi nå ser, svarer Stette og legger til at antall hjemmeladere vil øke markant i åra framover.
I løpet av 2022 legger regjeringa fram en egen ladestrategi som skal se på hvordan man kan sikre mer forbrukervennlig hurtiglading og nok utbygging i åra som kommer.

Andreas G. Hesselberg
andreas@nyttiuka.no