Lesernes marked

Vil få flere kvinner inn i finansbransjen

Marita Nedregotten (f.v.), Ingrid Christiansen og Cecilie Strandman er studenter ved Institutt for internasjonal forretningsdrift ved NTNU. De ønsker seg flere dyktige kvinner i finansbransjen. – Logoen vår, som er designa av Karianne Sunde Nøss, kan gjerne tolkes som superwoman, ler de tre.

Studentorganisasjonen Women in Finance (WiF) er starta opp i Ålesund, med utspring fra NTNU. Målet er å vekke interesse for finans hos kvinner og få flere av dem inn i bransjen.

Torsdag i forrige uke var det kick-off i det nye PIR-bygget i Ålesund, og WiF har allerede fått over 60 medlemmer lokalt.
– Dette er et lavterskeltilbud som skal gi støtte og bygge hverandre opp. WiF er åpen for alle, også menn. Formålet med å få flere kvinner inn i finans, er noe som kan jobbes med uansett kjønn, sier Cecilie Strandman.
– Og det skal være et nettverk som ikke stiller spesielle krav til de som ønsker å være med, understreker Marita Nedregotten.

Snu inntrykket
Det var i februar at studentene fikk ideen om å starte opp avdelinga i Ålesund.
– Vi har stor interesse for de finansielle faga, og vi har hatt et inntrykk av at bransjen er ganske tøff og mannsdominert. Det har kanskje vært lett for noen å tenke at dette ikke er noe for meg, sier Ingrid Christiansen.
Dette inntrykket vil hun og de andre i studentorganisasjonen gjerne bidra til å endre på.
– Bransjen er trolig ikke så skummel som den kan virke, så det ønsker vi å få fram, tilføyer Strandman.

– Store forskjeller
I 2016 var det kun tre prosent kvinner innenfor såkalt front-finans (analytikere, meglere og corporate finance) i Norge, ifølge tall fra Verdipapirforetakenes Forbund.
Kvinner eier også mindre, investerer mindre og forvalter mindre enn menn, påpeker studentene.
– Det er store forskjeller, og kvinnene kommer dårligst ut. Vi ønsker derfor å gi kunnskap om bransjen, investeringer og gjerne hvordan man forvalter egne midler privat, sier Strandman.
– Hva er gode og dårlige investeringer? Det er også noe vi ønsker å fokusere på, tilføyer Christiansen.

Positive menn
Studentene mener det er en bevegelse i bransjen nå, for å få flere kvinner til å ta sjansen på å ta steget inn.
– Fokuset på dette har heldigvis økt, sier Strandman.
– Jeg har inntrykk av at menn også ønsker seg en mer likestilt bransje, fordi de ser fordelene med det, legger Christiansen til.
– Det har også vært utelukkende positive tilbakemeldinger fra menn, og det er veldig inspirerende for oss, sier Marita Nedregotten.

Kvinnelige perspektiver
– Hva kan finansbransjen, som består mye av menn, lære av kvinner?
– For det første er det jo dumt hvis man går glipp av kvinnelige talenter. Og ved produktutvikling og bedriftsoppbygging, kan man oppleve det positive ved at kvinner får mer plass med sine perspektiver, svarer Christiansen.
– Og det er kanskje flest menn som havner i «luksusfellen»?
– He-he, ja, menn tør kanskje å ta større risiko enn kvinner, flirer de.
– Er mer nøkternhet i bransjen et poeng?
– Én ting kan være å forvalte med lavere risiko, men det å dra bærekraft inn i framtidstenkninga, samtidig som man tenker avkastning, er et poeng, svarer Strandman.

Workshops og foredrag
Det har vært en del fokus i media på å få flere kvinner inn i finansbransjen,
blant anna gjennom emneknaggen #huninvesterer, som storbanken DNB står bak. Nå har WiF i Ålesund strategi og plan på plass for tida framover, og de har fått gode samarbeidsavtaler med DNB og Sparebanken Møre. Utover høsten skal de arrangere både workshops og foredrag der næringslivet er involvert.
– To bankkonkurrenter som samarbeidspartnere, er veldig nyttig for å få inn flere perspektiver, sier Strandman.
– Hva er det som er så forlokkende med finansfaget?
– Det er å se helheten, sammenhenger og alt som ligger bak både de store og de små talla, konkluderer Ingrid Christiansen og får unison støtte fra de to andre.
Det er meglerhuset ABG Sundal Collier som står bak stiftelsen Women in Finance. Stiftelsen ble etablert i 2018.

 

Svarer Harald Grytten:

– Ei framtid som skal tas vare på

I forrige ukes avis etterlyste vår faste skribent Harald Grytten en god definisjon på begrepet «bærekraft». De tre studentene fra NTNU tar gjerne utfordringa.
– Helt enkelt betyr bærekraft at man ikke bruker mer enn det man trenger og at man ikke ødelegger for de neste genera-sjonene, innleder Cecilie Strandman.
– Så har man også den triple bunn-linja; et totalregnskap som går ut på at økonomisk lønnsomhet henger nært sammen med sosialt ansvar og miljø- og klimaavtrykk, tilføyer Ingrid Christiansen.

Framtidsfokus
Studentene har forståelse for at man kan lure litt på hva bærekraft egentlig betyr.
– Begrepet kan jo for mange virke veldig nytt og moderne, som en slags hygienefaktor, at alt skal være bærekraftig for tida. Det handler i stor grad om at man tar det sosiale ansvaret og innser at man har ei framtid som skal tas vare på, sier Strandman.

Ansvarlige investeringer
– At forvaltere tar et større ansvar for hvilke bransjer man investerer i, har også med bærekraft å gjøre. Ansvarlige og framtidsretta investeringer gir et riktig signal. Og hva er mest etisk riktig? Skal man gå inn som aktiv eier og prøve å snu den aktuelle bransjen i mer bærekraftig retning, eller skal man utelukke den bransjen helt fra sin investeringsportefølje for å framtvinge endring? Det er viktige ting å drøfte, konkluderer Marita Nedregotten.

Av Andreas G. Hesselberg