Lesernes marked

– Vi må nok se på dette på nytt

Seniorrådgiver ved Stiftinga Sunnmøre Museum, Ivar Gunnar Braaten (t.v.), og byhistoriker Harald Grytten er enige om at gatenavnet Keiser Wilhelms gate bør bestå enn så lenge, til tross for Tysklands nylige erkjennelse av folkemordet i Tysk Sydvest-Afrika mellom 1904 og 1908.

Tyskland beklager offisielt og gir milliarderstatning til etterkommere etter folkemordet i Namibia som foregikk i keiser Wilhelm IIs regjeringstid. Det er ikke nok til å fjerne gatenavnet eller bautaen i Ålesund sentrum, mener Harald Grytten og Ivar Gunnar Braaten.

Karene åpner imidlertid gjerne for komplettere det historiske bildet. Begge er historisk bevandret: Grytten som byhistoriker og Braaten som tidligere direktør, nå seniorrådgiver, ved Stiftinga Sunnmøre Museum.
– Vi har vel egentlig ant at Wilhelm II har hatt sine svin på skogen, sier Braaten når Nytt i Uka opplyser om at Tyskland erkjenner folkemordet.
– Dette var en glorifisert mann som skapte entusiasme og glød i Ålesund etter bybrannen. Den norsk-svenske Kong Oscar II var det jo ingen som så noe til, legger han til.

– Effektiv og raus
Keiser Wilhelms gate i Ålesund sentrum er oppkalt etter Wilhelm II, og han ble hedra med egen bauta i Byparken i 1910. Som allerede godt etablert norgesvenn kom han til Sunnmøre i juli 1904 – seks måneder etter brannen.
– Han var tidlig ute, raskt til stede, effektiv og raus, og han bidro til gjenoppbygginga med tysk presisjon, forteller Harald Grytten.
Man vet ikke hvor direkte involvert keiseren var i folkemordet i den daværende kolonien Tysk Sydvest-Afrika.
– Hadde man hedra keiseren på samme måte om man på det tidspunktet visste om folkemordet?
– Det ville kanskje stilt seg litt annerledes, men jeg tror at han likevel ville fått stor ære. Jobben han gjorde i Ålesund var så overbevisende og kontant. Det er jo ikke noe å diskutere, svarer Grytten.

Bautaen i Byparken ble reist i 1910, til ære for Keiser Wilhelm II.

Kontekstualisme
«Cancel culture» er et fenomen der folk slutter å støtte opp om offentlige personer på grunn av holdninger, handlinger eller uttalelser fra vedkommende. Ofte innebærer dette også å fjerne statuer eller navneplakater knyttet til personen. Et eksempel kan være den norske forfatteren Knut Hamsun, som i manges øyne har skrevet strålende litteratur, men som i tillegg har ei anna historie.
– Skal en legge lokk på det en person har gjort på den ene sida, hvis hen har gjort noe godt på den andre?
– Det er ingen tvil om at Hamsun var nazist, men litteraturen står, og en får ta ham som den han er. Finner man at det er påtrengende nazistiske synspunkt i litteraturen, får en leve med det, svarer Grytten.
– Dette handler om kontekstualisme – at man må se ting i sammenheng. Tyskerne mente de hadde en plikt og rett til å sivilisere samfunna som de kolonialiserte. Det var slik de tenkte på den tida. At «den hvite rase» skulle sivilisere andre, var også noe franskmenn og engelskmenn drev med. Å plassere disse menneskene i vår kontekst, blir vanskelig, legger Ivar Gunnar Braaten til.

Vil ikke fjerne gatenavnet
Både Braaten og Grytten ser verdien av at historiske fakta kommer fram, men ingen av dem vil fjerne gatenavnet eller bautaen.
– Vi trenger disse diskusjonene, og historia må fornyes med nye perspektiver. Burde en kanskje satt opp en tekst ved bautaen i Byparken der også den andre sida av historien kommer fram? Det kan skape en debatt videre, for jeg tror det er for tidlig å konkludere nå, sier Braaten.
– I vår generasjon vil nok keiseren stå der som den som gjorde noe godt for Ålesund, men med erkjennelse av at han ikke var så snill som han selv kunne tro at han var. Det å ta ned gatenavnet og bautaen, blir imidlertid helt feil, mener Grytten.

Turister reagerer negativt
Lothar von Trotha, som Wilhelm II utnevnte til øverstkommanderende i Tysk Sydvest-Afrika, ble dekorert av keiseren og fikk ingen form for straffeforfølging. Nytt i Uka er kjent med at tyske turister som besøker Ålesund har reagert negativt på gatenavnet – den eneste gata i Norge som bærer navnet.
– I lys av det som har kommet fram nå, med at Tyskland erkjenner folkemordet, må man nok dykke ned i dette og se på det på nytt. Hvor ligger ansvaret? Første fase bør være å fylle ut opplysningene for å komplettere bildet, sier Braaten.
– Er det pinlig for Ålesund at turister reagerer?
– Det ligger i hvert fall en verdi i at vi forklarer hvorfor vi har gatenavnet og bautaen. Det bør vi få fram, svarer Grytten.
– Så må vi ta det til etterretning og forholde oss til det, dersom historikere kommer med flere detaljer, understreker Braaten.
– Hva da, hvis det ikke lenger blir tvil rundt keiserens ansvar for folkemordet? Skal gatenavn og bauta fjernes?
Karene nøler.
– Det er vanskelig å svare på. Det viktige er å formidle hele historien, gjentar Braaten.

– Skremmende å ta alt for gitt
Karene oppfordrer de som driver med formidling av byhistoria til å få med helhetsbildet.
– Det er skremmende hvis folk ikke bryr seg om historia, men tar alt for gitt. En må forholde seg til nye opplysninger også. Det er ikke til å komme bort ifra at Wilhelm II var imperialist, kanskje til og med enda mer enn Bismarck, påpeker Braaten.
– Tror dere ålesundere blir overraska over denne delen av historia?
– Ja, det kan nok være, erkjenner Grytten.
– Men de som kjenner til kolonihistoria, blir nok ikke overraska, mener Braaten.
– Vi må innrømme at bybrannen kom beleilig for keiseren; han fikk vise fram en altruistisk holdning og stikke seg fram. Han gjorde det nok ikke bare av et godt hjerte, reflekterer Grytten.
– Trumfer Ålesunds stolthet keiserens eventuelle ansvar for folkemordet?
– Vi har i hvert fall forsøkt å ikke gjøre han til byens store helt, men tatt han ned på et alminnelig plan, avslutter Harald Grytten.

 

Dekorerte general etter folkemordet

Keiser Wilhelm II. (Foto: Wikimedia Commons)

Namibia ble kolonisert av Tyskland i 1884. Landet fikk navnet Tysk Sydvest-Afrika. I 1904 gjorde Heroro-folket opprør mot kolonimakta. Dette førte til folkemordet som varte i fire år, der rundt 90 000 mennesker ble drept.Tyskland har offisielt erkjent at landet sto bak det som var forrige århundres første kjente folkemord og har nylig tilbudt å betale etterkommerne av de drepte rundt 10 milliarder norske kroner.

«Må ha gitt verbale ordre»
Aksjonene i Tysk Sydvest-Afrika ble leda av general Lothar von Trotha. Det finnes ingen historiske bevis på om keiser Wilhelm II signerte en ordre som godkjente folkemordet, men historiker Jeremy Sarkin-Hughes mener at «keiseren må ha gitt verbale ordre». Det faktum at Trotha ble utnevnt til general av Wilhelm II, senere ble dekorert av ham og ikke ble framstilt for retten etter at folkemordet ble kjent, understøtter ifølge historikeren tesen om at Trotha utførte ordre.

Ga omfattende hjelp til Ålesund
1904 var også året da bybrannen i Ålesund ødela omtrent 850 hus og mellom 10 000 og 12 000 mennesker ble husløse. Keiseren besøkte byen og ga omfattende hjelp til gjenoppbygginga. Derfor er han hedra med gatenavnet Keiser Wilhelms gate og en bauta i Byparken.

Kilder: Aftenposten/Wikipedia

 

Av Andreas G. Hesselberg