Lesernes marked

Velbrukt livsverk til salgs

Musikk er Meretes store lidenskap, og hun har et stort utvalg av gamle vinylplater til salgs.

I hele 32 år har Merete Wigen drevet Strandgaden brukthandel. Nå søker hun etter noen som «går med en brukthandler i magen».

– Jeg vil gjerne ha noen friske år som pensjonist, som jeg kan bruke på å gå turer i fjellet og høre gjennom de 3000 spolebånda jeg har, sier Merete Wigen med en stor latter.
Tro det eller ei, men 1. januar fyller Merete 70 år! Og i 32 av disse har hun altså drevet brukt-handel i Nedre Strandgate. Når hun nå har begynt å se seg om etter noen som kan ta over, er hun tydelig på at det må være noen som er i interessert i brukte ting. Og da snakker vi ikke om antikviteter, men bruks- og pyntegjenstander fra i hovedsak 1950- og 60-tallet.
– Ting fra 1700-tallet er jeg ikke så bevandra i. Det jeg har, stammer for det meste fra dødsbo. Mange tror at det er store skatter å finne i slike dødsbo, men det er en stor overdrivelse. Jeg er dessuten opptatt av at familien alltid skal plukke ut det de vil ha, før jeg overtar. Da slipper jeg at det blir bråk i ettertid, forteller hun.

Etter 32 år med Strandgaden brukthandel, er Merete Wigen på jakt etter noen som kan tenke seg å overta. Egentlig er hun nemlig pensjonist for lengst, og 1. januar fyller hun nemlig 70 år!

Perfekt tidspunkt
Det var tilfeldigheter som førte til at Merete i 1989 overtok brukthandelen som hadde blitt flytta fra Borgundvegen til Nedre Strandgate fire år tidligere. På den tida eide hun en varebil, og innimellom hjalp hun den daværende eieren litt. Da han brått ble syk, spurte han Merete om hun ville overta.
– Det passa helt perfekt, for jeg var såkalt frivillig permittert fra jobben min i Sunnmørsbanken, som var på vei mot konkurs. Dermed passa det godt å starte opp for meg selv. Og jeg har trives veldig godt i alle disse åra, poengterer hun.

Spennende dødsbo
Merete forteller at hun alltid er spent når hun skal gå gjennom et nytt dødsbo. Hver eneste gang er noe helt for seg selv. En gang kan det være en leilighet som er dekka med bøker på alle vegger, en annen gang – og det er den mer triste sida av jobben – kan det dreie seg om å tømme skrotet etter en alkoholiker. Uansett: selve jobben med å fjerne dødsboet er en vesentlig del av inntekta for en brukthandler.

Lidenskapen
Noe av det første man ser når man kommer inn døra hos Merete, er en stor avdeling med vinylplater. Det er nok neppe tilfeldig, for begynner man må snakke om musikk og musikkavspillere med henne, så merker man med en gang at dette er hennes store lidenskap:
– Allerede da jeg var bare to år gammel, spilte min farfar 78-plater med 50-tallsslagere for meg på en gammel platespiller. Faktisk bygget han en slik spiller selv også! De spillerne er borte nå, men den vi fikk da jeg var fem, i 1957, har jeg fortsatt, og den spiller like bra i dag!
Da Merete var 11, skjedde det noe skjellsettende, både for henne og for musikkhistorien: The Beatles gav ut sin første låt:
– The Beatles var helt utrolig stort. Noe tilsvarende kommer aldri til å skje igjen. Den gangen, på 60-tallet, var det melodien som var viktig, og flere av de store banda spilte jo bare instrumentalmusikk. Det hadde ikke vært mulig i dag, fordi det ikke finnes noen melodi i musikken lenger – det er er bare rytme.

Spolebånd
1970-tallet brukte Merete til å samle alt hun kunne av musikk fra 1960-tallet. Sammen med en del 50- og 70-tallsmusikk, pluss litt fra det triste 80-tallet, har hun en samling på 22 000 plater hjemme. I tillegg kommer 3000 spolebånd! De siste kommer delvis fra studioinnspillinger og delvis fra ulike typer private kopieringer og opptak.
– Jeg har brukt mye tid på å sette sammen spolebånd-samlinger med ulike favoritter fra vinylplater. Lyden blir utrolig bra!
Men for den som er interessert i å kjøpe seg en gammel spolebåndspiller, er ikke Strandgaden brukthandel stedet å gå:
– Nei, spolebåndspillerne beholder jeg selv … Det eneste unntaket måtte være noen av de tidligste, fra 50-tallet, de har for dårlig kvalitet til at de kan brukes i dag, sier hun.

Det er mye bruks- og pyntegjenstander fra 50- og 60-tallet å finne hos Merete. Norsk krustøy fra denne perioden er det mange som er på jakt etter.

Slutt for store møbler
Gjennom mer enn 30 år har selvsagt etterspørselen i bruktmarkedet forandra seg noe. Da Merete starta opp, var det gjerne førkrigsgjenstander som var i vinden, mens nå er det mer 50- og 60-tallsting. Dessuten har det vært en stor endring når det gjelder møbler:
– Den gangen var det ingen problemer med å få solgt store, gamle salonger og spisestuer, men det er helt umulig i dag. Det må bare kastes. Generelt er det nok slik at det er en større del av dødsboene jeg må kaste i dag enn det var før. Det har delvis med forbrukssamfunnet å gjøre, men også med at det har blitt mange flere enkeltpersonhus-
holdninger som ikke har plass til så store møbler, forteller hun.

Må på nett
Når Merete nå er på utkikk etter noen som kan ta over og videreføre brukthandelen hennes, er hun tydelig på at litt modernisering av drifta er helt nødvendig:
– Jeg er for eksempel ikke på nett, og det er noe som den neste eieren må få på plass. Samtidig er det utrolig viktig at det fortsetter å være en fysisk butikk og ikke bare en nettbutikk. Uten den fysiske butikken tror jeg man mister det tillitsforholdet som er nødvendig for å få nye kontakter og kunder.
Og viss det nå ikke dukker opp noen som har lyst å overta – og som Merete mener har de rette egenskapene – hva gjør hun da?
– Da fortsetter jeg! I alle fall en liten stund til, sier hun med et stort smil.

 

Av Kenneth Kamp