Lesernes marked

«Vakre Norge»

Hun vokste opp i multimillionbyen Lagos, en av de tre største byene i Afrika, alt etter hvordan man regner på det. Og selv om hun setter pris på storbylivet, er hun enda mer glad i roen og freden i den vesle, harmoniske landsbyen Ålesund.

Betty Nwakor har blitt så glad i Ålesund og Norge at hun har skrevet en sang som hyller landet og folket her.

– Nordmenn er så vennlige og smiler alltid til deg, sier Betty Nwakor mens hun setter opp det største og bredeste smilet du kan tenke deg.
Vanligvis får vel vi nordmenn helst høre at vi er litt inneslutta av oss og ikke altfor flinke til å smile til fremmede. Så kanskje er det rett og slett Bettys eget smil og hennes sprudlende humør som ikke engang vi treige nordmenn kan la være å smile tilbake til.

Gave til alle nordmenn
Så stor pris setter Betty på Norge og nordmenn at hun har skrevet en hyllestsang til oss! Attpåtil har hun sunget den inn og laga musikkvideo med bilder av norsk natur, 17.-maifeiring og andre norske særegenheter som hun har blitt så glad i. Videoen skal hun legge ut på Facebook, Instagram og Youtube.
– Jeg håper mange vil se vi-deoen og bli glad for denne gaven min til dere nordmenn, sier hun.

 

Betty Nwakor stortrives og Ålesund. Så godt liker hun seg her at hun har skrevet hyllestsangen «Vakre Norge» og laget musikk-video til den. Det er hennes gave til Norge og alle oss som bor her.

Norske smil
Tittelen på sangen er «Vakre Norge», og teksten er enkel, men sjarmerende: «Nordmenn er vennlige mennesker/Nordmenn vil smile til deg», synger hun.
Musikken til sangen har hun henta fra Youtube, og vokalen er innspilt med mobil. Det er altså ikke en profesjonell innspilling, men mer enn bra nok til at vi forstår hvor inderlig mye hun setter pris på landet vårt og oss som bor her.
– Tror du folk trenger teksten for å oppfatte hva jeg synger? undrer hun.
Men, neida, det trenger hun slett ikke bekymre seg for – Betty synger de norske orda klart og tydelig.

Den fredelige landsbyen Ålesund
Hun forteller at hun er oppvokst i Nigerias hovedstad, Lagos, en av Afrikas tre største byer, med en befolkning beregna til 14 eller 21 millioner innbyggere (alt etter hvor mye av det urbaniserte området man tar med). Ålesund blir som en bitteliten landsby i forhold, og Betty elsker det:
– Jeg er vant med støy og leven og er glad i storbylivet, men jeg elsker roen og freden her i Ålesund. Og så alle de blide og snille menneskene her!
I Lagos vokste hun opp i en kristen familie som ett av åtte søsken. Betty og tre av de andre sang sammen i kor, og det er der sanggleden hennes kommer fra. Hun forteller at hun synger både hiphop, gospel, romantisk musikk og annen musikk.
– Jeg elsker å synge karaoke og å danse. Å synge og å høre på god musikk gjør meg så glad!
Foreløpig har hun ikke prøvd å synge i noe kor her i Ålesund, men så snart pandemien har roa seg, er det noe hun veldig gjerne kan tenke seg å gjøre.

Hattemaker
Fra Nigeria er hun utdanna hattemaker, men å leve av å lage hatter i Ålesund, er ikke mulig. Norske kvinner er altfor lite interessert i hatter, har hun konstatert. I stedet har hun fått jobb som stuepike på to hoteller her i byen, mens hattemakinga er beholdt som hobby.
Det Betty savner aller mest fra Nigeria, er maten – lokale spesialiteter, sterkt krydra, som for eksempel retten de kaller «Jellof Rice», og som de serverer til alt. Det er en blanding av ris og tomatsaus med ulike krydder i, forklarer hun. Men hun har også lært seg å like norsk tradisjonsmat, og favoritten er hun ikke i tvil om:
– Kjøttkaker! utbryter hun, mens hun kaster hodet bakover og ler.

Elsker snø!
Bettys søsken er i dag spredt over hele verden, de fleste av dem er i USA, og selv kom hun til Norge og Ålesund i 2014. Her møtte hun en ålesunder som hun ble gift med, og for tre år siden fikk jentene hennes, som nå er 17 og 19 år, komme etter på familiegjenforening. Ekteskapet gikk dessverre ikke så bra, og for tida er hun i en skilsmisseprosess – uten at hun på noen måte lar dét ødelegge det gode humøret sitt:
– Jeg liker meg så godt her! Jeg elsker å kjenne den kjølige vinden i ansiktet, eller å kjenne snøen mot huden min! Nordmenn er litt rare, for dere liker jo bare snø når dere går på ski, sier hun og bryter på ny ut i sin smittende latter.

Av Kenneth Kamp