Lesernes marked

Tårer og fellesskap på den grønne scenen

– Jobb litt ekstra med det du ikke er så god på, anbefaler fotballspiller Anna Lervik (15). For henne er en god opplevelse rundt egen innsats viktigere enn det å vinne. Med hovedrollen i dokumentarfilmen «Bortebane», kan hun fort bli en stor inspirasjon for andre.

 

Anna Lervik (15) fra Sportsklubben Herd fikk hovedrollen i dokumentarfilmen «Bortebane». Akkurat det var ikke så viktig for henne – det viktigste er topp innsats og det å ta ansvar for laget sitt.

«Bortebane» ble spilt inn på Norway Cup 2019. «En feelgoodfilm om vennskap, fotball, sursøtt godteri og en opplevelse for livet», heter det i promoteringa. Filmen gir et innblikk i hvilke prøvelser ungdommene opplever, både på og utafor banen.

– En liten familie
Det er ikke til å komme utenom at noen måtte felle tårer underveis i turneringa – både av glede og frustrasjon.
– Jeg tar gjerne et ansvar for å inspirere og motivere de andre på laget, sier Anna Lervik, som er én av flere lagkapteiner.
– Hvordan griper du inn hvis noen er lei seg?
– Jeg prøver å være god til å støtte de andre. Laget er som en liten familie som både kan snakke med hverandre og være stille med hverandre. I filmen får man se litt av de følelsene som kommer, svarer hun.
Mange fotballag ble invitert til å sende inn en presentasjons-
video for å lansere sitt kandidatur til filmen. Flere lag ble intervjua, og da var det Sports-klubben Herd som til slutt ble plukka ut til å representere et norsk lag. Anna endte opp med filmens hovedrolle.
– Hvorfor fikk du hovedrollen, tror du?
– Jeg er ganske snakkesalig, så det ble kanskje naturlig at jeg ble fulgt tettest, smiler hun.

Herda av storebrødrene
15-åringen spiller i forsvar eller på midtbanen. Da hun ble innkalt til J15-landslaget, ble hun tatt ut til forsvarsrekka. Det har blitt noen internkamper, men ingen skikkelige landskamper på grunn av koronasituasjonen.
Fotballkarrieren starta i det små:
– Mamma ville jeg skulle bli ballettdanser, men jeg har to storebrødre som spiller mye fotball, og da ble jeg skikkelig bitt av den basillen. Det ble bare gøyere og gøyere!
– Så dine brødre satte deg ikke bare i mål som keeper, slik enkelte storebrødre kunne ha gjort?
– Hehe, nei da, jeg fikk bidra mer enn det.
Dermed går det kanskje an å si at Herd-spilleren Anna ble godt herda i møte med storebrødrene på det grønne gresset. Hun er åpenbart takknemlig for at de slapp henne til. Nå er det faktisk guttelaget til Herd som er hennes faste treningsmakkere.
– Det er en god arena for å bli bedre, men jeg trener også med AaFK Fortuna én gang i uka.
– Synes du selv at du er et stort talent?
– Det er vanskelig å si. Jeg går ikke rundt og sier at jeg er god, ler hun.

Anna har «vokst opp» på Herd-bana. – Mamma ville jeg skulle bli ballettdanser, men jeg ble bitt av fotball-basillen, forteller hun.

 

– Trodde ikke at det ble så stort
I løpet av mai er det planlagt filmpremiere i Ålesund og resten av landet, avhengig av koronasituasjonen.
– Det blir spennende! Jeg har sett filmen, og den er bedre enn forventa, sier hun.
– På hvilken måte?
– Jeg trodde det skulle bli mer kleint å se seg selv på film, men det har gått veldig greit. Dessuten tror jeg filmen kan bi-dra til at folk får mer motivasjon til å spille fotball nå i koronatida.
– Fikk du deg noen overraskelser etter å ha sett filmen?
– Jeg ble litt overraska over hvor vanskelig de andre hovedrolleinnehaverne har det i livet sitt og hvordan de opplevde Norway Cup. For oss i Norge er det jo for å ha det gøy, men for andre lag kan det være mer for å prestere best mulig.
Innspillinga gjorde at Anna og laget fikk mye ekstra oppmerksomhet på Norway Cup. Til tider, hvis hun hadde det tøft, ville hun helst at kamerateamet og mikrofoner ikke skulle være der.
– Jeg trodde ikke at det kom til å bli så stort som det faktisk ble, sier hun.
– Hvordan klarte dere som lag å holde fokus på fotballen samtidig?
– Fokuset ble egentlig litt større på at vi skulle prestere bra, og vi tenkte nok ikke så mye på at filmfolka var der da vi spilte kamper.

Å bygge seg opp igjen
– Hva gir fotballen deg, utenom det å spille kamper og forhåpentligvis vinne dem?
– Det gir mye glede sammen med gode venner, og det er utrolig motiverende for meg. En har oppturer og nedturer, det kan være tøffe perioder og en har ikke nødvendigvis den gode motivasjonen hele tida. Men da handler det om at man klarer å bygge seg opp igjen.
– Hvordan gjør du det?
– Hvis laget for eksempel taper en kamp, prøver jeg å fokusere på min egen innsats og at jeg har gjort gode presta-sjoner. Da er det lettere å være fornøyd med seg selv og gå videre. Jeg analyserer gjerne hva jeg har gjort feil i løpet av en kamp, men da prøver jeg å vri det til noe positivt som jeg kan lære av.
– Hva er viktigst; prestasjon eller innsats?
– Innsatsen må alltid være på topp. Om den ikke er der, får man heller ikke gjort gode prestasjoner, svarer Anna klokt.

Fellesskapet er sterkt i Herd-laget. Filmen «Bortebane» viser noe av prøvelsene ungdommene opplever. (Pressefoto)

– De små tinga betyr mye
Framtida byr på profesjonell fotball, håper Anna.
– Jeg har ikke en drømmeklubb, men jeg håper å komme langt, gjerne til en utenlandsk klubb.
– Er det lettere for jenter å komme seg opp og fram i fotballen nå?
– Det tror jeg ikke, for flere og flere jenter
satser på å bli proffe fotballspillere, sier hun og henviser blant anna til utviklinga hvor mange flere europeiske toppklubber har etablert profesjonelle kvinnelag.
– Så hva blir det viktigste å tenke på hvis man vil satse på fotball?
– Hold motivasjonen oppe og jobb litt ekstra med det du ikke er så god på. Kom gjerne ti minutter før trening, og bli igjen litt etterpå for å terpe på ting. Vær mye borti ballen. Selv har jeg slitt litt med å få til headinger, så det har jeg ofte øvd på sammen med pappa for å bli bedre. Med tjue ekstra headinger hver dag, tar det ikke så lang tid å bli god. De små tinga man gjør ekstra betyr så mye, svarer hun.
Det hele koker ned til dette, ifølge Anna:
– Det handler om hvor mye man faktisk vil, ikke hvor mye man for eksempel blir pressa av folk rundt seg. Men det at forel-dre også trår til, er veldig kjekt. Foreldre kan være gode støttespillere!
Så hvordan gikk det med laget hennes i Norway Cup 2019? De kom helt til åttendedelsfinalen. Det er Anna godt fornøyd med.
– Hva betyr det å vinne?
– Det er ekstra gøy, men det viktigste er at man gjør en god prestasjon og støtter hverandre, konkluderer hun.

Andreas G. Hesselberg