Lesernes marked

Takk, NRK!

Etter et langt år hvor hele nasjonen har vært sulteforet på fellesskap og store kulturarrangement, samlet NRK et stort antall nordmenn foran skjermen til MGP-fest lørdag.

Jeg må bare være ærlig og innrømme at jeg nok er blant de som fort kan velge bort den norske MGP-finalen til fordel for andre aktiviteter, men det er også litt av poenget: Det skjer ikke all verden for tiden, og årets MGP-finale ble både underholdende og spennende, et lyspunkt med et strålende klimaks. Finalen inneholdt både noen gode låter og enkelte fine vokalprestasjoner. Alt pakket inn i nok koreografi og effekter til at det ble god TV. Trekløveret som hadde ansvaret for å sy det hele sammen, lot seg heller ikke vippe av pinnen, til tross for at det tradisjonen tro var trøbbel med stemmegivingen også i år. Det var MGP slik det skal være, altså.

Klimaks
Jeg har ikke sjekket, men tror ikke det ga særlig høye odds om man tippet at gullfinalen skulle stå mellom Keiino og TIX. Men når mange hevder vi stemte oss bort fra muligheten til en god plassering i den internasjonale finalen ved å velge TIX fremfor Keiino, er jeg litt mer usikker.

Velsmurt PR
Jeg er nok svært langt unna en typisk TIX-fan; jeg er heller ikke det, og tilhører dessuten ikke den egentlige målgruppen hans. Jeg er for gammel, og jeg har hele veien sett ham som litt i overkant karikert. Jeg må likevel innrømme at han fanget også meg gjennom «maskefallet» på Lindmo for noen uker siden, der han stod frem med historien sin: Historien om en usikker gutt med Tourettes som egentlig aldri har følt at han har passet inn. Om at TIX var rollefiguren Andreas Haukeland, som han egentlig heter, valgte for å tørre å stå i det. Og at han mest av alt ønsket å kunne utgjøre en forskjell for andre som har det vanskelig.

Troverdig
Historien hans er både rørende og troverdig den, og jeg betviler heller ikke at den er sann. Men timingen for å stille opp på Lindmo er selvsagt godt gjennomtenkt. Det er det nok også når han under siste fremføring av låten lørdag sender følgende budskap fra scenen: «Husk at det alltid finnes en vei ut av mørket. Enten så går det bra eller så går det over.» Men hva så om det er planlagt? Hva så om det er en PR-greie? Kan han gjennom den han er og det han gjør, hjelpe bare en person som sliter, så har han utgjort en forskjell.

Riktig vinner
Jeg hadde hørt låten før lørdagen, men da på norsk, og som «Ut av mørket», uten at den festet seg noe særlig. Grepet med å ikle den engelsk språkdrakt gjorde noe med den. Den festet seg i alle fall tvert hos meg og satt godt i mellomgulvet. Og det er jo først og fremst det musikk handler om for de fleste: Følelser og sinnsstemning. Så får de profesjonelle anmelderne egentlig mene hva de vil.
Og selv terningkast én fra anmelder Anders Grønneberg i Dagbladet vet TIX å utnytte til sin fordel, når han henger en gullterning med én prikk rundt halsen, arrogant hekter den på tommelen og vinker til kamera under siste fremføring av «Fallen Angel». Men når den samme Grønneberg skriver følgende etter at seieren til TIX var et faktum, går han over streken: «Selv om en million fluer liker dritt, betyr ikke det at dritt er bra.» Dette er for øvrig samme mann som lovet å spise både pannebåndet og solbrillene til TIX dersom han vant den norske finalen. Jeg kan ikke annet enn å ønske ham et riktig godt måltid! Så får vi se da om det er flua eller anmelderne som får rett når TIX skal representere Norge i den internasjonale finalen i Rotterdam i mai.

 

Kåre Stig Nøstdal
Redaktør