Lesernes marked

Stabbesteinene som forsvant

I passasjen mellom Norges Bank og Svaneapoteket står det to korte rekker av trauste stabbesteiner, sementert, firkanta og med pyramideforma topp. Fra begynnelsen av var det fem i hver rekke, nå er det færre……..

En ung og spretten Einar Welle i full dressur.

Ja, slik var det skrevet en gang på 90-tallet. Nå er alle stabbesteinene forsvunnet mellom Kube og Jugendstilsenteret, forsvunnet i «nattens mulm og mørke». Det markerte historiske uterommet fikk ikke stå i fred for «dakjene»: Er det så festlig å finne på noe i den hensikt at en tror at det blir til noe bedre?

De er så lett å glemme, altfor lett, enda så vel de har fortjent en ekstra dose oppmerksomhet. De står jo nesten på linje med apeskrekken og Gange-Rolv i byparken når det gjelder å være ålesundsk. Det er imidlertid den jevne og flittige bruken i år etter år til helt andre formål enn til sperringer, som har skaffa stabbesteinene ry og rang og posisjon i byen. Og det er det kull etter kull av ålesundsunger som har ordna ut med det.
For så snart ungene var blitt store nok til å skjønne at slike stabber egentlig skal brukes til å hoppe bukk over, var det bare å legge seg i trening.

Men det er så rart med det. Norges Bank er verneverdig og Svaneapoteket er fredet. Spørsmålet da er om også uteområdet ble fredet i 1985? Men så er det slik at her kommer andre og tar over styringen i den tro at bare fordi det er Jugendstilsenteret som gjør det så er alt greit. Det fredede Svaneapotek-skiltet som stod på Apotekergata 16 måtte lide for det. En må tillate seg å spørre hvor er likhetsprinsippet? Om en privat eier av et jugendstilhus gjorde noe lignende, ville det også bli godkjent?

Det var en gang skribenten hoppet lett over. Kanskje det bare er å hoppe over heile jugendstilbyen, så er vi ferdige med det?

Einar Welle, Ålesund sentrum