Lesernes marked

Søker frivillige til forskning på helseeffekter av lakserestprodukter

Forskningsteamet til Hofseth Biocare, som søker frivillige til fire vitenskapelige studier om effekten av laksebeinmel og lakseolje på beinskjørhet, slitasjegikt (kne og hofte), astma og kols: Fv. Lege og bioingeniør Christian Bjerknes; lege (spesialist i ortopedi) og leder for forskningsteamet, Erland Hermansen; sykepleier og forskningskoordinator Anniken Standal Remseth; spesialist i hjerte- og lungefysioterapi, Anne Rørvik Standal; og doktorgradstipendiat i medisin og helsevitenskap, Katarina Mølsæter. (Foto: Kenneth Kamp)

Hofseth Biocare har god tro på at laksebeinmel og lakseolje har positive effekter mot beinskjørhet, slitasjegikt, astma og kols. Det trenger de frivillige til å finne mer ut av.

Faktisk har Hofseth Biocare troa på at lakserestprodukter kan virke positivt mot en rekke ulike sykdomstilstander, først og fremst de som er knytta til ulike betennelser, opplyser Erland Hermansen, som er lege og spesialist i ortopedi med bred forskningserfaring og leder forskningsteamet til Hofseth Biocare.
Hermansen opplyser at de første omgang er de nå i gang med fire utforskende forskningsprosjekt for å finne ut om laksebeinmel har positive effekter mot beinskjørhet (osteoporose) og slitasjegikt (artrose) i knær og hofter, og om lakseolje gir tilsvarende bedringer hos pasienter med astma og kols.

Søker frivillige
For å kunne gjennomføre forskningsstudiene trenger de hundre frivillige fra hver av de ulike sykdomsgruppene. Når det gjelder beinskjørhet, oppfordrer de generelt kvinner over 50 til å kontakt – men ikke de som allerede har fått påvist beinskjørhet. De som er aktuelle for studien, er de som har det som kalles osteopeni, som er beinskjørhet i det tidligste stadiet.
– Man får jo vanligvis ikke vite at man har beinskjørhet før man plutselig har et brudd en dag, men risikoen for beinskjørhet kan avdekkes ved å måle beintettheten. De som melder seg, vil derfor få målt sin beintetthet hos oss; de som har normal beintetthet kan da dra hjem i visshet om at alt er normalt, mens de som har lav beintetthet vil få tilbud om å bli med i studien vår, forklarer Hermansen.
Når det gjelder artrose/slitasjegikt, presiserer han at det er kun de med artrose i hofte eller knær som er aktuelle i denne omgang. Det er for så vidt rimelig å anta at dersom laksebeinmelet, som inneholder behandla og ubehandla kollagen (bindevevsprotein), kan bedre artrosetilstanden i disse leddene, så vil det også virke på andre ledd, men Hermansen forklarer at de har valgt å konsentrere seg om kun hofte og kne i denne studien for å kunne fylle de høyeste vitenskapelige krav som stilles til slike studier.

Forskningsteamet til Hofseth Biocare, som søker frivillige til fire vitenskapelige studier om effekten av laksebeinmel og lakseolje på beinskjørhet, slitasjegikt (kne og hofte), astma og kols: Fv. Lege og bioingeniør Christian Bjerknes; lege (spesialist i ortopedi) og leder for forskningsteamet, Erland Hermansen; sykepleier og forskningskoordinator Anniken Standal Remseth; spesialist i hjerte- og lungefysioterapi, Anne Rørvik Standal; og doktorgradstipendiat i medisin og helsevitenskap, Katarina Mølsæter. (Foto: Kenneth Kamp)

Vitenskapelig gullstandard
– Studiene våre følger den vitenskapelige gullstandarden: De er randomiserte og dobbeltblinde, poengterer Hermansen. – Det er også et poeng at alle vi fem som er med i forskningsteamet har bred erfaring både fra helsetjenesten og fra forskning, og vi har dessuten et nært samarbeid med Helse Møre og Romsdal og NTNU. De studiene som vi gjør her, vil være på et høyt, internasjonalt nivå, og resultata kommer til å bli publiserte i anerkjente, medisinske tidsskrift, legger han til.
[At studiene er randomiserte og dobbeltblinde betyr at verken pasientene selv eller de som er ansvarlige for studien, vet om de får placebo/narremedisin eller laksebeinmel/lakseolje. Det blir først kjent etter at studien er ferdig.]

Kalsium og kollagen
Det er den spesielle mineralforma av kalsiumet, sammen med kollagenet (bindevevsprotein), i laksebeinmelet de tror kan stimulere beinproduksjonen hos pasienter med (begynnende) osteoporose.
– Lakseebeinmelet er veldig likt menneskelig bein. En stor fordelen med å lage beinmel av fiskebein i stedet for dyrebein, er for øvrig at man fullstendig fjerner risikoen for å overføre noen sykdommer, poengterer Hermansen.
Han opplyser at når det gjelder artrose, er det først og fremst kollagenet de har grunn til å tro har effekt. I artrose-studien vil deltakerne derfor deles i tre grupper: én som får placebo, en som får laksebeinmel-tabletter (med kalsiumsalter og kollagen) og en som får tabletter med reint kollagen, uten kalsium.

Betennelsesempende
Hermansen forteller videre at i laboratorieforsøk og forsøk på mus har de sett klare tegn til at lakseeoljen, som blant anna inneholder omega-3, har betennelsesdempende effekt. De har god tro på at lakseolja har betennelsesdempende effekt hos mennesker, for eksempel på tilstander som astma og kols, og dette er altså noe av det de nå skal forske på.
Til studiene om kols og astma, søker de etter frivillige som i dag bruker daglig behandling for lungesykdommen sin. Håpet er da at lakseolja skal føre til en forbetring som gjør at medisineringen kan reduseres.

Fra avfall til ressurs
Om bakgrunnen for forskningsprosjekta forteller Erland Hermansen at Hofseth-konsernet ønsker å finne bruksområder for den delen av laksen som for 10-15 års tid siden ble kasta under fileteringa, men som de siste årene har gjennomgått en rivende utvikling fra dyrefôr til raffinerte produkter med helsefremmende potensial.
– I dag er det én tredel av fisken som brukes som restråstoff, i hovedsak hodet, ryggmargen og skinnet. Som en av landets aller største laksefiletprodusenter som fortsatt fileterer laksen innenlands, har Hofseth et sterkt ønske om å utnytte denne ressursen enda bedre.

Gunstig fiskeprotein
I tillegg til laksebeinmel og lakseolje, har Hofseth Biocare også utvikla et fiskeproteinprodukt der proteinene er delvis spalta (hydrolysert) til peptider. Flere av disse peptidene, forteller Hermansen, er bioaktive og har flere gunstige virkninger på kroppen; noen av dem får kroppen til å ta opp mer jern, slik at blodprodusenten øker, mens noen påvirker BMI-en (altså vekt i forhold til høyde). Det er også gode grunner til å tro at noen av peptidene har andre gunstige virkinger, blant anna på blodtrykk og diabetes type II, men her gjenstår det en del forskning, poengterer han.

Ingen risiko – potensielt stor gevinst
Forskningsteamet til Hofseth Biocare håper at mange nok sunnmøringer nå vil melde seg for å bli med på forskningsprosjekta deres. For artrose- og astma-/kols-pasientene vil studiene pågå i et halvt år, mens osteporose-studien vil ta to år. Dersom resultata er positive, kommer det til bli satt i gang større studier for å få et tydelig, vitenskapelig svar på om produkta faktisk har den effekten som Hofseth Biocare i dag håper og tror at de har.
– Det er viktig å presisere at det er absolutt ingen risiko med disse produktene. Det verste som kan skje, er at vi finner ut at de ikke virker. Men det vi håper å finne ut, er at produktene kan bidra til at man kan redusere bruken av tradisjonelle medikamenter. Dersom for eksempel en astmapasient kan redusere kortisonbruken eller en artrosepasient kan utsette en hofteoperasjon med to år, så vil det være en enorm gevinst, fastslår Katarina Mølsæter, som er doktorgradstipendiat og ansvarlig for de to studiene om astma og kols.

Kenneth Kamp
kenneth@nyttiuka.no