Lesernes marked

Sofye har funnet roa

Ti år etter albumdebuten, har Sofye, eller Elin Sofye Rabbevåg gitt ut oppfølgeren, «I See Gold». (Pressefoto: Øystein Hara)

Artisten Sofye finne mye inspirasjon gjennom arbeidet som musikkterapeut.

Hele ti år skulle det gå mellom Sofyes første og andre album. At Elin Sofye Rabbevåg, som hun heter i det sivile liv, har utvikla seg som artist og låtskriver i disse åra, er det ingen tvil om.
– Jeg har funnet mer roa nå. Før hadde jeg så store ambisjoner, men nå er det å skrive musikk og være artist først og fremst noe jeg gjør for min egen del. Der er musikkgleden som står i sentrum for meg nå, forklarer hun.

Musikkterapi
Sofye kommer fra Ålesund, men bor i Bergen, der hun arbeider som musikktera-peut. Det stortrives hun med:
– Jeg har en litt spesiell stilling i kommunen, der alle voksne som ønsker det, kan komme til meg. Det er allslags folk, både studenter og voksne som er i arbeid, ofte flinke folk som har mista motivasjonen og selvtilliten. Å få bidra til at folk får tilbake troa på seg selv, er veldig givende.
Musikk som terapi er noe Sofye har brent for helt siden den dagen hun kom hjem fra skolen med et brennende ønske om å hjelpe en elev som hadde det vanskelig. Hun satte seg ved pianoet, forestilte seg at eleven stod bak henne, og spilte trøstende musikk.
– Musikkterapi fungerer som ei kule! Det er veldig helsefremmende. I Bergen og Oslo, som er de to stedene som har musikkterapiutdanning, er det en del stillinger for musikkterapeuter, men ellers i landet er det altfor få. I Ålesund tror jeg ikke det finnes en eneste, dessverre, forteller hun.

Sofye jobber som musikkterapeut og ser på seg selv som like mye terapeut som artist. – Jeg vil gjerne spre lys og glede gjennom musikken min, sier hun. (Pressefoto: Øystein Hara)

Ser gullet i mennesker
Tittelsporet på det nye albumet hennes, som kom ut for et par uker siden, «I See Gold» er direkte inspirert av mennesker hun har møtt i jobben som musikkterapeut:
– Det er så mange fortvilte folk som mangler selvtillit, selv om de er veldig flinke til det de holder på med. Da sier jeg til dem at selv om de ikke tror på det selv, så ser jeg gullet i dem, selv om de ikke tror på det selv. Ofte handler det om å bry seg mindre om likes og heller bli flinkere til å se utover seg selv.

Vil spre glede
En annen låt på albumet, «Somebody’s Son» forteller hun at hun skrev rett etter at hun hadde vært ute og gått tur med sønnen. De hadde gått forbi det som kalles «Strax-huset», der mange rusavhengige holder til. Utenfor satt det en nedbrutt mann, og hun hadde med en gang tenkt at også han var noens sønn.
– Jeg liker å oppmuntre og spre litt farger og lys. Det gir meg stor glede når jeg vet at andre kjenner glede gjennom musikken min. Det har nok mye med jeg har like sterk identitet som terapeut som jeg har som artist, sier Sofye.

Angrep Eidsvåg …
De par siste åra har Elin Sofye Rabbevåg også markert seg i samfunnsdebatten gjennom tre ulike kronikker i VG. Den første var da hun høsten 2019 oppo-nerte mot Bjørn Eidsvågs klagesang mot NRK som ikke lista den siste låten hans (og generelt altfor lite av andre artister litt opp i åra).
– For meg opplevdes det som at Eidsvåg dreiv og sutra under stjernehimmelen: På den tida hadde han nemlig så mange som 17 gamle låter lisa på NRK! Samtidig sliter jeg og andre unge artister i år etter år med å få spilletid. I ettertid ser jeg jo at vi på et vis er ganske like, Bjørn Eidsvåg og jeg: Begge to sutrer på egne vegne for å få mer oppmerksomhet. Det er vel noe menneskelig med det at vi alltid vil ha mer, forteller hun åpenhjertig.
I fjor gikk Sofye til angrep på (kjendis-)biografiene og selvhjelpslitteraturen, som hun mener stort sett gjør mer skade enn gagn. Den eneste selvhjelpsboka som hadde hjul-pet henne, skrev hun, var den som heter «Stå imot, si nei til selvutviklingen»!
– Det er noe falskt med slike bøker, og de fører bare til at du ikke føler deg bra. Jeg tror det er mye sunnere å lese en god roman og flytte inn et annet univers for en stund. Og så må man logge av fra alle Facebook og alle likesene og heller søke utover seg selv: Alt skal gå så fort i dag, men man må lære seg å si nei, gjøre litt mindre og bare stoppe opp litt, sier hun.

… og NRK
Den siste kronikken hennes var fra nå i vinter, der hun anklaget NRK for å ha mista sjela si fordi de ikke lenger har programmer som gir plass til musikken i seg selv: nesten alt handler om konkurranser – og en artist i uka som får lov til å avslutte «Lindmo».
– Den kronikken fikk virkelig ballen til å rulle! Det var mange som heiv seg på i diskusjonen, og Norsk komponistforening sendte et langt skriv til Kringkastingsrådet der de gav uttrykk for sterk misnøye over musikk-dekninga i NRK. Det fikk de mye forståelse for, sier Sofye.
Selv kunne hun likt å se et program om musikkterapi som kan vise hva musikk betyr i hver-dagen til folk.
– Jeg går faktisk og tenker på å lage et slikt program selv. Vi får se! sier Sofye, som ellers håper at hun snart kan få spille litt live igjen:
– Jeg savner å spille konserter. Når det blir mulig igjen, håper jeg at jeg også kan spille i Ålesund. Nå er det tre år siden jeg spilte på Terminalen, og jeg har veldig lyst å komme tilbake.