Lesernes marked

Over 100 år med husflid

Daglig leder hos Husfliden i Ålesund, Ingunn Thorarinsdóttir, gleder seg over at hun får bli med på å ta vare på en 110-årig arv.

Fokuset til Husfliden har i alle år vært tradisjonsrikt håndverk. De merker at tidene forandrer seg, men det overordna målet er fortsatt å ta vare på bunadsarven.

Husfliden i Ålesund har historie helt tilbake til 1911. De lokale husflidslaga stifta et utsalg, slik at hjemmearbeidende kvinner kunne selge sine håndverksprodukter og ha ei lita biinntekt. Eierstrukturen har vart helt fram til i dag, og det er en rekke husflidlag i det såkalte eierlaget som står for drift og utvikling av Husfliden.

Daglig leder hos Husfliden i Ålesund, Ingunn Thorarinsdóttir, gleder seg over at hun får bli med på å ta vare på en 110-årig arv.

Nasjonens arv
– Den nasjonale oppblomstringa av bunader starta på 1920-tallet, med ei utvikling helt fram til fest- og høytidsdraktene de har blitt i dag, forteller daglig leder Ingunn Thorarinsdóttir.
Husflidslaga i Norge kan dermed ta mye av æren for at bunaden har fått sin renessanse gjennom mange år.
– Det overordna målet til Husfliden er dermed å ta vare på nasjonens arv gjennom bunaden, tilføyer hun.

 

Bunader utgjør over halvparten av omsetninga til Husfliden i Ålesund. Butikken er også fylt med gave- og interiørartikler.

Egne spesialister
Forvaltninga av denne arven stiller en rekke krav til Husfliden, og det er en direkte årsak til at de har sin egen systue.
– Det er veldig gøy å ha ansvar for å ta vare på denne arven! Vi bruker de riktige råvarene, produserer i Norge, kvalitetssikrer bunadene og har egne bunadsspesialister ansatt hos oss, forteller Thorarinsdóttir.
– Og når det er husflidslaga som eier oss, må vi rette oss etter de krava og forventningene som kommer fra folket, tilføyer hun.
Det er ikke bare bunadsproduksjonen som går i arv – det gjør også bunadene.
– Det er et plagg som skal ha høy
kvalitet, slik at flere generasjoner får glede av det, understreker hun.

 

Tvillingsøstrene Agnes Langva og Hilda Kjerstad (97) fra Lepsøya har i alle år levert strikketøy til Husfliden. De har ennå ikke gitt seg! Det går mest i vanter og sokker, men også gensere. – De er så effektive! Bare et par uker etter at vi har sendt dem garn, sender de mange flotte produkter tilbake igjen, forteller Ingunn Thorarinsdóttir.

Nye tider
Foruten bunader, som ifølge Thorarinsdóttir utgjør mye mer enn halvparten av omsetninga, har Husfliden garn og ulike gave- og interiørartikler i sortimentet.
– Folk har både kjøpt og fiksa bunader gjennom koronatida også, så vi har klart oss. Grunnlaget for drifta er fortsatt norsk håndverk, men vi opplever at rammene ikke fungerer like godt som før. Vi må nok tenke litt i nye baner, ettersom konkurrentene våre kommer inn med billigere produkter, sier hun.
Blant anna satser Husfliden mer på nettbutikk og sosiale medier framover.
– Hva er visjonen din som daglig leder?
– Det er nok å kommunisere godt med eierlaget, slik at Husfliden kan utvikles på en god måte og at vi tar vare på det norske håndverket, svarer Ingunn
Thorarinsdóttir.

Andreas G. Hesselberg
andreas@nyttiuka.no

 

 

Fire fast ansatte jobber i systua hos Husfliden i Ålesund gjennom hele året. Sømoperatør Susanne Alve ler godt når Nytt i Ukas journalist sier at lokalet gir «Fredrikssons fabrikk»-vibber.

Slik ivaretar du bunaden

Husfliden opplever at det er mange som vil fikse på bunaden sin, både på grunn av høstlige konfirmasjoner og kommende julesesong. De deler gjerne noen tips med Nytt i Ukas lesere.

Mange vet ikke hvordan de skal vedlikeholde bunaden og linskjorta på en god måte. Noen har kanskje bestemødre som i alle år har tatt seg av det, men når de faller fra står trolig flere igjen med mange spørsmål.

Fjern flekker med klut
– Gå over bunaden og ta vekk flekker før du henger den vekk, anbefaler sømoperatør Susanne Alve.
– Møll elsker matflekker på ull, så slike flekker bør bort. Dessuten bør man ha møllsikring i klesskapet, for eksempel sedertrekuler eller sedertrekleshenger, legger hun til.
En varm, fuktig klut anbefales for å fjerne flekkene på selve bunaden. En kan også bruke såpe- og parfymefrie våtservietter, ifølge Alve.

– Vask skjorta hver gang
Hun påpeker videre at en bunad ikke skal vaskes i vann – men det kan linskjorta.
– Vask skjorta hver gang den er brukt, selv om den ikke ser skitten ut. Den vaskes for hånd, gjerne i ei rein bøtte, sier hun.
En trenger ikke å bruke noen form for såpe dersom skjorta ikke er synlig skitten.
– Da holder det å vaske i vann. Men hvis den har flekker: Bruk et vaskemiddel uten klor! Klor gulner skjorta. Det innebærer at man heller ikke skal bruke Milo. Det er for ull og silke.
– Hva med vin- eller sminkeflekker?
– Bruk gjerne sitronsåpe i form av såpestykke eller pulver. Sitron bleker på en skånsom måte.

Skylling og drypptørking
Skjorta bør drypptørke, ifølge Alve.
– Pass på at du får ut alle såperester. Såperester kan også medføre at skjorta etter hvert gulner. Skyll derfor skjorta minst fem ganger etter vask med såpe.
– Hva med å vaske skjorta på håndvaskprogram i maskin?
– Det bør unngås, for broderiet slites av det.
Etter vask, skyll og drypptørking bør skjorta ligge ustrøket til neste gang den skal brukes, anbefaler hun.
– Da kan den ligge inne i et putevar, i bomull eller i lin, med rene naturfibre, slik at den puster. Ikke heng den i plasttrekk!

– Ingen begrensninger
Alve åpner for at man kan gjøre enkelte justeringer selv; blant anna det å sy bunaden inn eller ut, skifte halskrage eller mansjetter på skjorta eller forkorte armlengde.
– Dette krever bare litt sykunnskap. Hvis det må gjøres større ting, blant anna store justeringer når bunaden går i arv, må det nok fagfolk på banen, sier hun.
Faktisk kan fagfolk klippe opp en hel bunad for å tilpasse den til en anna person.
– Det finnes egentlig ingen begrensninger! En kan til og med skjøte på stakken og forkleet om det trengs. En kjempegammel bunad kan se helt ny ut til slutt, avslutter Susanne Alve.