Lesernes marked

Ønske det; ville det med; – men gjøre det …

Norge slik vi kjenner det i dag, kan forsvinne. Det sa samfunnsøkonom, tidligere professor og rektor ved Handelshøyskolen og tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman, i et foredrag til medlemskommunene i Sunnmøre Regionråd, onsdag i forrige uke.

Norman er altså ingen «hvem som helst» når det kommer til norsk samfunnsutvikling. Og han har nå ledet Distriktsdemografiutvalget som har levert sine konklusjoner til regjeringen. En utredning som ble beskrevet av blant andre ordfører Eva Vinje Aurdal som, «svært viktig og noe vi må ta til oss».
Og budskapet fra Norman var tydelig: Dersom vi ikke foretar oss noe nå, står distrikts Norge i fare for å dø, i takt med en stadig aldrende befolkning. Og på Sunnmøre er alle kommuner, med unntak av Ålesund, distriktskommuner. Derfor er Ålesund, med sin urbanitet, det som kan være redningen også for resten av Sunnmøre. Men han påpekte samtidig at Ålesund også er avhengig av kommunen rundt for å «overleve».

Risikosport
Han hevdet at det å flytte fra f.eks. Oslo til en distrikts-kommune i dag, blant annet på grunn av manglende exit-muligheter, er å anse som risikosport. Noe som gjør at mange fra sentrale deler av landet vegrer seg for å prøve det han omtaler som, «livet i det lille format».
– Det er jo tross alt ingen tragedie å bo i Oslo, og i alle fall ikke i Bergen, sa han.
Og han fortsatte med å hevde at folk neppe lar seg lokke til Sunnmøre av det han beskriver som «en mini-storbykopi» slik han mener vi er i ferd med å lage på Moa. Men at dersom vi skal lykkes med å være et attraktivt sted å bosette seg, ligger mulighetene i å utvikle det unike urbane bymiljøet man finner i Ålesund sentrum.

Bla, bla, bla!
«Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke». Ordene er hentet fra Ibsens Peer Gynt, men for meg beskriver dette debatten rundt utviklingen av Ålesund sentrum, i alle fall de siste 20 åra. Da jeg i 2003 fikk jobben som leder i Ålesund sentrumsforening, var det nettopp viktigheten av det urbane bymiljøet som var den største motivasjonen for å takke ja til jobben.
Jeg var allerede den gangen helt overbevist om at å videreutvikle Ålesund sentrum var en kritisk suksessfaktor for at vi i fremtiden skulle bli valgt av flere som bo- og arbeidssted. Og nå, over 18 år senere, hører jeg altså Victor Norman si akkurat det samme. Og hva har skjedd i mellomtiden? Det har i alle fall vært pratet. Men hva er bygget og utviklet som et resultat av en villet kommunal politikk, med kommunal utålmodighet? Dersom noen fra det politiske miljøet kan sende meg en liste, lover jeg denne på trykk.

To tanker i hodet
Så er det også slik at jeg som ålesunder selvsagt er stolt av at vi har Norges tredje største kjøpesenter på Moa. Selvsagt drar også jeg dit for å handle med jevne mellomrom, og selvsagt må det legges til rette for at både Amfi Moa og områdene rundt kan fortsette å utvikles. For dette handler for meg, i dag som for 18 år siden, ikke om et enten eller, men om både og. Jeg skulle virkelig ønske at det politiske miljøet nå setter rapporten fra Victor Norman skikkelig på dagsorden. Og ta også gjerne med det som ble sagt av Richard Florida på The North West konferansen i 2018:
– Ålesundregionen har universitet, et urbant sentrum, rikdom og natur – som alt taler til regionens fordel. Utfordringen er at regionen er fragmentert, og at en del grupper kanskje opplever at det ikke er nok åpenhet i samfunnet, sa han den gang
Nå har to store kapasiteter utenfra, med noen få års mellomrom, sagt mye av det samme. Der ligger inputen, nå er det tid for å handle. For i bakgrunnen lurer en stadig økende konkurranse fra store internasjonale netthandelsselskap, som fort kan snu opp ned på både hvordan vi handler, hvor vi velger å møte andre, og hvordan Ålesund og omlandet vil se ut i fremtiden.

Kåre Stig Nøstdal
Redaktør