Det store spørsmålet er om det var slik for alle? Var det slik at ingen kjente på utenforskap? At det ikke var noen som syntes det kostet vel mye med russeklær, russebil og alt annet som hørte med? At det ikke også den gang var noen som tjente uforskammet mye penger på festglad ungdom. Unge mennesker som var villig til å gjøre nesten hva som helst for å høre til i fellesskapet? Sannsynligvis var det den gang mye som i dag. Det var nok bare mindre synlig – og mindre snakket om.

For i mai i år, som i mai i fjor og året før, kommer spørsmålene rundt russefeiringen: Skal vi fortsette med dette? Derfor må jeg innrømme at jeg føler meg veldig som en middelaldrende, bedrevitende festbrems når jeg i det hele tatt tar i temaet.

Har tatt helt av

Men jeg tenker at på et eller annet tidspunkt tippet det over fra å være fest og moro – og joda: også tidligere det som best kan beskrives som flatfyll – til å bli et statusjagende pengesluk, der folk stemmes ut og inn i det gode selskap, gjerne basert på kriterier bestemt av et relativt pubertalt mindretall av med-russ. Og for noen ender moroa med sykehusopphold fordi man har puttet livsfarlige ting inn i hodet. I alle fall kan dette fort bli det etterlatte inntrykket om man baserer seg på det man har lest i norske medier de siste ukene.

Blant annet har fenomenet med gigantiske – og dyre – russebusser, som i stor grad startet som et Oslo vest-/Bærum-fenomen, i løpet av de siste åra spredt seg til store deler av landet og bidratt til enda større grad av utenforskap for noen.

Ålesund har tatt tak

Men det er faktisk slik at temaet er på dagsorden. Som en av de første kommunene i Norge har Ålesund satt i gang et pilotprosjekt for å sikre en tryggere og mer inkluderende russefeiring. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, fylket, politiet, de videregående skolene og ikke minst russen selv.

– Vi har alle sett og hørt om utfordringene knyttet til russetiden. Dersom vi slår alle gode krefter sammen og får de rette tiltaka på plass, vil vi kunne få ei russetid som både er trygg og inkluderende, sa Minda Myklebust, SLT-koordinator i Ålesund kommune, i februar i år.

Et symptom

Jeg tenker at russefeiringen i stor grad speiler, og virker forsterkende på, fenomener og strømninger som allerede finnes i samfunnet. Mobbing, utenforskap, dop, hierarki og statusjag er Ikke forbeholdt russetiden, men er bare noe som er, har vært og sannsynligvis alltid vil forbli et samfunnsonde. Dersom man kan bruke russefeiringen til å sette dette på dagsorden og kanskje også få gjort det litt bedre for noen, tenker jeg at det er en bra ting. Jeg mener det er feil å snakke om å avvikle russefeiringen som markering på avslutningen av 13 års skolegang, og at det man har satt i gang her i byen bør være et eksempel til etterfølgelse. Still opp og gi russen gode verktøy, men ikke ta russefeiringa fra ungdommen.