Og for å gjøre det helt klart, slik Harald en gang gjorde mens han så på meg med en blanding av forundring og oppgitthet:

– På denne siden av Hellebroa heter det ÅlesunDETT, Brosundet er på den andre siden av broa, sa han mens vi stod på Apotekertorget og tittet over på motsatt side, der statuen av han står.

– Rett ned her heter det for øvrig Naftadjupet. Vet du hvorfor? spurte han.

Det visste jeg heldigvis, men der og da kjente jeg på at jeg heller hadde valgt fotballskjenn fra John Arne Riise under statuen utenfor Color Line stadion, enn dette. Dette som jeg tross alt burde ha greie på!

Tirsdag 5. desember fyller Harald Grytten 85 år.

Bedre enn Google

I hele mitt voksne liv, i alle fall så lenge jeg har vært opptatt av Ålesund og stedsutvikling, har jeg sett på Harald som den ubestridte nestor når det kommer til kunnskap om byens historie. Jeg tror ikke det finnes ett eneste hus i bysentrum, eller historier om menneskene som bodde der, han ikke har full kontroll på. Og i de senere årene har jeg lært at han også kan svært mye om både Spjelkavik, Emblem, øyene og Brattvåg, og da har jeg helt sikkert glemt noe – i alle fall Langevåg. Så sent som for et par uker siden trengte jeg litt historie på et hus jeg skulle skrive om. Jeg fant ikke det jeg var ute etter på Google, så jeg ringte til Harald.

– Ja det huset, jo no skal du høre, sa han, og så kom selvsagt alt på løpende bånd.

Og sånn er det: Han kan så ufattelig mye og deler så gjerne. For som han selv en gang har sagt:

– Ingen har i alle fall så langt tatt skade av å få litt mer kunnskap om Ålesund.

Entusiast og entertainer

I 20 år var han museumsdirektør ved Ålesund museum, men for meg har han først og fremst vært formidleren på den grønne krakken. Jeg har gjentatte ganger fått høre fra folk som har vært på besøk i byen at de hadde fått omvisning av en fantastisk mann som stod på en krakk og fortalte historier om Ålesund. Kjenner du han? Og jeg har kunnet svare at, ja, jo, jeg gjør jo det, og trengte ikke nødvendigvis der og da å legge til at det samme kunne nok minst halvparten av byens befolkning over 12 år si.

En gang for omtrent 20 år siden husker jeg at jeg stilte han følgende spørsmål: Hvordan klarer du å mobilisere så mye entusiasme hver gang du går opp på krakken? Jeg husker at jeg spurte, men takket være en langt fremskredet gullfiskhukommelse, har jeg klart å glemme svaret.

– Hehe, sir du det, har du virkelig glemt ka e svarte, ler han.

Heldigvis ikke et nytt «John Arne Riise-øyeblikk»!

– Det er klart at det har vært dager da det har vært krevende, men det skjer noe der oppe etter bare noen få sekunder: Man får liksom ånda. Det er nesten som en svak og fin beruselse, forklarer Harald.

Kanskje er det den tynne lufta, tenker jeg. Men flere av oss i redaksjonen har prøvd krakken uten at det har skjedd noe som helst, så jeg tror nok det handler mer om mannen enn om krakken.

50 år som skribent

I 50 år har Harald vært skribent, først i Sunnmøre Arbeideravis og i snart 40 år i Nytt i Uka. En gang i uka leverer han sine skråblikk fra krakken.

– Ganske lenge det, men jeg treffer fortsatt folk på gata som sier: «Ser at du har begynt å skrive, Grytten!», men jeg tror nok det er mest på fleip, ler han, før han blir litt mer alvorlig og tankefull.

– Jeg tror nok at det å skulle presse ut en artikkel i uka har vært med på å holde meg skarp, kanskje til og med i live, gliser han. – Og så er det så utrolig kjekt å se dem på trykk og å få responsen fra folk som har lest dem, fortsetter han.

En imponerende bokproduksjon

Like imponerende som den jevne produksjonen av avisartikler, er det store antallet bøker som har kommet fra Haralds penn. Og selvsagt: Det aller meste er historie og historier fra Ålesund. I fjor dukket han opp på julebordet vårt med helt ferske eksemplarer av bind tre av «Sett fra krakken min», og for ikke mange dager siden var han innom med sin aller nyeste bok: «Stadig ballong», der han i alfabetisk orden tar for seg typiske ålesundsuttrykk og forklarer betydningen av dem. Men allerede før denne boka har kommet i handel, er han i gang med neste prosjekt.

– Jeg jobber med tanken om å begynne å skrive om butikker i Ålesund på 1950-, ’60- og -’70-tallet. Et ganske stort prosjekt, men slik går det ikke an å tenke, det er jo bare å begynne og å se kor det går, sier han.

– Jeg har jo nådd en alder der jeg innser at noe plutselig kan skje. Jeg kan jo bli stum, lam, eller få et slag eller noe slikt. Det kunne jeg selvsagt ha satt meg ned og tenkt på. Men jeg kjenner at det å være produktiv gjør at jeg ikke har tid til å drive og tenke på slikt, og det tror jeg er bra, avslutter Harald Grytten.

Og det synes også vi her i avisa, som er både stolte og takknemlige for å kunne gratulere «litt vår» Harald Grytten med dagen den 5. desember!

Og lurer du på betydningen av «stadig ballong»? Les boka!