Hvor er det overskuddet ender opp? Er det til eierne, grossisten, eller kanskje bonden? En ting mener jeg er ganske klart, og det er at den sistnevnte, bonden neppe sitter igjen med mye mer for sine bidrag. Da står vi igjen med de to første leddene. Samtidig har vi det nye begrepet krympflasjon ( å ha mindre innhold i pakkene i på butikken, uten at prisene blir påvirket).
Dette vil jeg si er ganske utspekulert av dagligvarehandelen. Det synes til at de er villig å bruke alle knep for å tyne mest mulig ut av kundene. Som regel kommer det noen høylytte protester fra folk, men det stilner ganske fort der ute. Så er det tilbake til å handle som før. Med andre ord slipper dagligvarebransjen unna med urimelige høye prisøkninger, gang på gang.
Noen må nok ta grep her. Prisene bare øker og øker, og ikke alle i samfunnet har råd til å være med på denne karusellen. Fra Sentralbanksjef Ida Wolden Bache og tidligere Statsminister Erna Solberg, har vi hørt at folk i Norge sitter på en bufferkonto som kan dekke dyrtiden. Det er să langt fra virkeligheten som en kan komme. Mange sliter faktisk for å få endene til å møtes i dag. Å høre at noen er så lite i kontakt med folket en de to, er nesten ikke til å fatte.
Dagens regjering har kommet med noen tiltak for å bøte på situasjonen i forslaget til alternativt Statsbudsjett nylig, men vi i Rødt mener at de kan strekke seg mye lenger. De som lever på minstepensjon, er uføretrygda, aleneforsørger, eller arbeidsledig, har det vanskelig i dag. Å øke stønaden til disse gruppene er tvingende nødvendig.Det skal ikke være nødvendig i en velferdsstat som Norge, å unnvære å hjelpe de som har minst, og som sliter mest.
Høyresiden vil heller prioritere skattelette til de mest velstående i landet vårt, før å hjelpe de som har det trangt økonomisk for tiden. Dette er noe vi alle bør vurdere før valgene som kommer. Skattelette eller en reduksjon i forskjellene i samfunnet.
Sindre Forshaug Kristiansen
Styremedlem og 3. kandidat for Rødt Ålesund