Lesernes marked

M/S «Brannsprøyta» 1952 – 2022

På sommerliggeplassen ved Molovegen.

Ålesund by og festens stund

Det er ingen skute i byen som fanger slik oppmerksomhet som «Brannsprøyta», enten det er på Valderhaugfjorden eller Aspøy-vågen.

Brannsprøyta i Storfjorden.

For 20 år siden skrev byhistoriker Harald Grytten dette i ei bok om Brannsprøyta:
Kaskader og kalas. Når det er virkelig fint besøk i byen, så må «Brannsprøyta» være med. Da blir det kalas. Og da blir det kaskader.
Kaskader av vann fra «Brannsprøyta» sine kanoner. De sørger for to fjonge fontener som skaper stil og stemning. Det blir straks en egen friskhet og en freidig festlighet over arrangementet når «Brannsprøyta» kommer fossende med full fres på vannstrålene [… og] sine hvite kaskader av vann opp i lufta!
Sånt blir det gilde og gjestebud av. Og så godt et fartøy som dette passer Ålesund, i byen med sjø omkring på alle sider, byen som flyter og duver i havet! Der er klart at der hører «Brannsprøyta» hjemme. Der er det det mest naturlige og tilforlatelige av alt.

Bildet fra Møllerbrannen.
Fra venstre : Inge Sperre, Arne Nøstdahl og Rolf Aspelund.

Den gang lå Brannsprøyta ved Molovegen, lett synlig fra flere kanter, i høy grad også fra Skansekaia og Skateflukaia, der det ferdes en god del folk, særlig i sommerhalvåret. For det er blant annet for å være til allmenn beskuelse den blir tatt vare på og holdtt i tipp topp stand av Stiftelsen Brannsprøytas venner, som legger ned mye tid og krefter og omtanke.

Brannsprøyta 70 år

Et maritimt teater
Aspevågen får ikke så mye kreditt i Ålesund. Av en eller annen merkelig grunn. Vi skryter av trappene til Fjellstua, jugendstilen og Ålesundet, men Aspevågen kommer langt ned på lista. Ufortjent.
Under Tall Ships Races utspilte det seg – fra morgen og til kveld – et maritimt teater da de store «skibe» seilte forbi Slinningbua og inn til byens internasjonale «Port of Aalesund». Og i dette med strofen fra bysangen: «lille plett i store sceners ramme …» Der var Brannsprøyta med sin hilsen i 90 meters vannstråler!
Vinteropplaget er ute på Liaaen, hvor den var bygd i 1952. Der får den ligge trygt med strøm og alt som den trenger når Brannsprøytas venner gjennomfører dugnader. I 1996 ble båten «pensjonist!

West Fish sitt anlegg i brann.

Hva nå?
29. oktober 1997 hadde folk fra sjømannsorganisasjonene i byen – Ålesund Skipperforening og Ålesund Maskinistforening –, Ålesund brannvesen og verftet som bygde båten, A.M. Liaaen, et møte med formål å bevare båten for ettertida. Initiativtaker og møteleder var sjøkaptein Torbjørn Owesen.
5. mars 1998 gjorde Ålesund bystyre vedtak om å opprette Stiftelsen Brannsprøytas Venner og å gi et gavebrev med stiftelsens grunnkapital på 450.000 kroner. Det representerte verdien av M/S «Brannsprøyta» og ble stilt til stiftelsens disposisjon da eiendomsretten til fartøyet ble overført ved skipsskjøte.
Etter denne tida har det vært mange venner av båten som har hatt dugnader, og frivilligheten blomstrer også idag.
Nå er båten plassert på indre havn. Her vil den ligge til beskuelse for innfødte og turister. En tillater seg å stille spørsmålet om ikke Brannsprøyta i Ålesund er den eneste som finnes i landet? Skribenten har søkt, men ikke funnet noen andre som kan måle seg med vår. Hvis det i dag blir en storbrann langs kysten, får brannvesenet hjelp fra et supplyskip med stor vannkapasitet.

Einar Welle, Aalesund sentrum

Kilde: Harald Grytten og Jan Olav Flatmark
Bildekilder: Bilder fra M/S «Brannsprøyta» 50 år, Ålesund Brannkorpsforening 100 år, Jan Olav Flatmark, Alvhild Aspelund Bjørge, Helge Nøstdal