Lesernes marked

Krever bemanningsnorm

 

Torill Brunsvik (innfelt) er fylkesleder i Fellesorganisasjonen og synes det er på høy tid med en bemanningsnorm for enda bedre saksbehandling. (Foto: Pixabay. Foto innfelt: FO)

Før stortingsvalget slår Fellesorganisasjonen (FO) på stortromma for en bemanningsnorm i barneverntjenesten. Ansatte som blir utbrent eller slutter i jobben, er ei stor utfordring, ifølge fylkeslederen.

– Det er ikke nok politisk vilje til å satse på viktige, sosiale tjenester. Grupper som har behov for slike tjenester kommer alltid til kort, og det å skape gode arbeidsvilkår for ansatte innenfor disse områda har ikke vært prioritert nok, sier fylkesleder Torill Brunsvik til Nytt i Uka.

– Har ikke blitt noe av
Hun peker på flere områder hvor det etter FOs syn må gjøres et krafttak for både rekruttering, kompetanse og bemanning, men er i hovedsak bekymra for manglende bemanningsnorm i barnevernet.
– Vi ønsker at barneverns-ansatte skal ha ansvar for et overkommelig antall saker for å sikre at alle får god hjelp. Vi har også løfta fram behovet for autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer for å sikre kvaliteten på disse, men det har ikke vært politisk vilje til å få til dette, sier en oppgitt Brunsvik.
FO ønsker seg en bemanningsnorm à la det som finnes i skolene, i første omgang en veiledende norm.
– I skolene er det et tak på antall elever per lærer, noe som definerer hvor mange barn det er forsvarlig å ha ansvar for. Hvorfor gjelder ikke dette i barnevernet? Det er tross alt snakk om de samme barna, påpeker Brunsvik.
– Er det nok med en veiledende norm?
– Vi vil gjerne ha det mer konkret, men endring tar tid. Veiledende norm er en god start.

Overraska over ansvaret
Fylkeslederen, som selv er utdanna vernepleier og har erfaring fra barneverntjenesten, har kjent på kroppen hva det vil si å ikke ha gode nok arbeidsvilkår.
– Ved for dårlig bemanning, blir det altfor mange saker å behandle per ansatt. Kvaliteten på tjenesten blir dårligere, mange ansatte blir utbrent og det blir mye «turnover» ved at folk stadig slutter i jobben og nye kommer til. Vi må sikre at ansatte orker å stå i jobben over tid, slik at barn og unge får god nok oppfølging, sier hun.
Brunsvik fikk seg en overraskelse da hun jobba i barne-vernet.
– Jeg har jobba med tiltak for mennesker med utviklingshemming, rusomsorg og demensomsorg, men ble overraska over hvor omfattende og komplekse oppgaver man får som saksbehandler i barnevernet. Blant anna må man stå i retten og forsvare vurderinger man har gjort, og dette stiller høye krav til både kompetanse og menneskelige egenskaper, understreker hun.

Flere trenger hjelp
Flere og flere barn og unge trenger hjelp, både som følge av koronasituasjonen, vold og overgrep (kilder: Rådet for psykisk helse og Haukeland Universitets-sykehus).
– Barnevernet vil gjerne jobbe enda mer med forebyggende arbeid, men det kommer ofte lenger ned på lista på grunn av arbeidsbelastninga, sier hun.
– Hva tror du er årsaken til at stadig flere barn og unge trenger hjelp?
– Jeg tror samfunnet har endra seg en del, og pandemien har gjort sårbare grupper enda mer sårbare. En del lavterskeltilbud, som blant anna ungdomsklubber, finnes nesten ikke lenger. Tidligere hadde man nok flere steder som var naturlige oppholdssteder for barn og unge.
– Det at flere statistisk trenger hjelp, betyr det at man har blitt flinkere til å fange opp de som trenger det?
– Barneverntjenesten gjør en god og viktig jobb, men man har ikke klart å fange opp alle. Dette er et kommunalt ansvar, men mange kommuner har stått foran mange nedskjæringer, så det koker ned til et spørsmål om ressurser.
– Så tallet på de som faktisk trenger hjelp kan være mye større enn det man tror?
– Ja, absolutt.

– Ikke god nok tid
Torill Brunsvik håper at skepsisen til barnevernet blir mindre.
– Publikum er kanskje litt for engstelige for barnevernet. Det er viktig å huske på at de fleste meldingene til barnevernet kommer fra foreldrene selv; de vil gjerne ha hjelp til sin egen familie. Dette kommer ikke godt nok frem i media, mener hun.
Andre henvendelser eller bekymringsmeldinger kommer fra politiet, skoler, barnehager eller andre voksne i kretsen rundt barna.
– Når man vet at det er for-eldrene selv som i veldig mange tilfeller tar kontakt, får man kanskje et litt anna perspektiv på samarbeidet og tillitsforholdet man ønsker å ha; det blir et samarbeid i stedet for motstand. Men dersom man møter en barne-
verntjeneste med ansatte som ikke har mulighet til å ta seg god nok tid, får man aldri lagt fram det man ønsker hjelp til, påpeker hun.

– Kan ikke ta snarveier
Brunsvik vektlegger at de ansatte har en krevende jobb innenfor gitte tidsrammer.
– De er godt skolert i lover og det juridiske rundt barneverntjenesten, men det krever at man får tid til å sette seg inn i sakene over tid. En må også regne med at man må stå til ansvar for all saksbehandling, så en skal være både trygg og stødig – og en kan ikke ta noen snarveier i et så viktig arbeid, avslutter fylkeslederen i FO.

– Kan være et godt tiltak

Virksomhetsleder for barneverntjenesten i Ålesund og Fjord kommuner, Lene Solheim, tror en bemanningsnorm kan løfte barneverntjenesten.

– Det kan være et godt tiltak for å få det på rett vei. Vi er lavt bemanna i Ålesund, litt under snittet på landsbasis, forteller hun.

En bemanningsnorm kan være positivt, ifølge virksomhetsleder for barneverntjenesten i Ålesund og Fjord kommuner, Lene Solheim. (Foto: Ålesund kommune)

Krevende for de ansatte
– Bemanninga er viktig, men også fagligheten og det at de ansatte føler at de har tid til å bruke kompetansen de sitter på, ta gode vurderinger og følge opp saker slik de ønsker. Når en har mange familier på lista, blir det vanskeligere å følge dem opp, så det er nok ei utfordring, sier Solheim.
Barneverntjenesten i Ålesund og Fjord har rundt 50 saksbehand-
lere. Solheim har ikke inntrykk av at mange ansatte blir utbrent eller sykemeldt, men:
– Det er et såpass krevende arbeid at vi opplever at ansatte slutter. Å jobbe i barnevernet er ikke for alle, for det er høyt arbeidspress og utfordrende for de fleste, påpeker hun.

– Stor variasjon
Solheim mener det kan være utfordrende å fastsette en spesifikk bemanningsnorm.
– Sakene hos barnevernet har stor variasjon i kompleksitet og varighet, så det er vanskelig å definere et konkret antall som for eksempel maks 15 saker per saksbehandler, understreker hun.
– Lider det forebyggende arbeidet under dårlig bemanning eller dårlig tid?
– Barnevernet i Ålesund og Fjord driver mest med fore-byggende arbeid på individnivå, for de barn og unge det er bekymring for, så det er mest etter enkeltvedtak. Men vi samarbeider også med både krimforebyggende, helsestasjonene, rusforebyggende og politiet, avslutter Solheim.

 

Av Andreas G. Hesselberg