Lesernes marked

«Jenter og teknologi»: Fikk seg en aha-opplevelse

Jenter i front: – Vi ønsker oss et større mangfold, sier Merete Alnes Mostue og Martine Opsal i MMC First Process (bak fra venstre). De ser gjerne at de blivende studentene Julie Snipsøyr (f.v.) , Emma Nylén og Emilie Helde velger ei teknisk utdanningsretning.

Tre jenter fra Skodje ungdomsskole fikk onsdag i forrige uke komme på bedriftsbesøk hos MMC First Process. Der fikk de mer å tenke på.

Årets «Jenter og teknologi»-kampanje, som NHO, NITO og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering står bak, avholdes for femte gang denne høsten. Nesten 30 jenter fra 9. og 10. trinn var invitert til fiskeri- og oppdrettsbedriften på Digerneset.

Ikke en «guttegreie»
– Det har vært en veldig gøy dag! Jeg har lært mye. Før tenkte jeg at dette var en sånn guttegreie, men av det jeg har sett i dag virker det veldig interessant, forteller Emma Nylén (10. klasse). Hun har egentlig tenkt mest på å bli ambulansearbeider.
– Men det ser jo så gøy ut å drive med kobling av bokser og sånt også! Det er mye studier for å bli ingeniør, men det er nok verdt det, konkluderer hun.

Større innblikk
Julie Snipsøyr, som også går i tiende, har foreløpig tenkt mest i retning av juristutdanning. Etter bedriftsbesøket har hun imidlertid fått flere tanker i hodet:
– Nå fikk jeg litt lyst til å bli ingeniør, for det er så mange forskjellige ting man kan gjøre og mange ulike veier å gå. Jeg trodde MMC var en mekanikerbedrift, men det handler også om bærekraftig og spennende utvikling. Det er ikke et yrke hvor man bare skal sitte inne på et kontor og skrive; det er mer variert enn jeg trodde, sier hun entusiastisk.
Emilie Helde (9. klasse) har bestemt seg for å gå matros-faget for å bli skipper.
– Det er mye å velge blant, og man vet ikke spesifikt hva alle yrker handler om. Gjennom denne typen bedriftsbesøk er det lettere å finne ut hva man bør velge, synes hun.

Utvikle nye løsninger
Jentene er enige om at noe av det mest spennende og inspirerende innafor ingeniør- og teknologispekteret er det å kunne være med på å skape ei god utvikling for framtida.
– Det kan for eksempel ha med bærekraft eller dyrevelferd å gjøre, sier jentene unisont.
– Dette med akvakultur har eksplodert de siste åra, og det er stadig ny utvikling når det gjelder utstyret man bruker for å håndtere fisk på en bærekraftig og god måte, skyter HR-, HMS- og kvalitetsansvarlig i MMC First Process, Merete Alnes Mostue, inn.
– Ingeniørene samarbeider med folk som har fagbrev for å komme fram til nye løsninger. Det er veldig spennende, sier hun til de tre ungdommene.

Vil ha større mangfold
MMC First Process har ansatt mange nye kvinnelige ingeniører, og de har sågar flere kvinner på logistikksiden, salg og service.
– Men vi ønsker oss et enda større mangfold i vår bedrift, sier Alnes Mostue.
– Det var derfor vi ønska å invitere disse jentene hit. All min erfaring tilsier at alt blir mye bedre med en jevnere kjønnsbalanse, og vi ser at det fortsatt er en stor overvekt av menn som søker seg til tekniske stillinger, legger hun til.

– Flere veier til målet
– Hvordan får man jenter til å bli nysgjerrige på litt mer utradisjonelle retninger?
– Det viktigste er å informere og gi dem mulighet til å få et praktisk innblikk hos flere bedrifter. Mange vet nok ikke hva som faktisk skjer i en bedrift som vår. Det er også viktig å få fram at det finnes flere veier til målet, svarer Alnes Mostue.
– I dag har elevene blant anna fått innblikk i reisen fra lærling til ingeniør, sammenhengen mellom logistikk og teknologi og at arbeidsmarkedet er i teknologisk endring. Så har de også fått prøve seg litt praktisk på automasjon og kobling av bokser, tilføyer HR-koordinator Martine Opsal.
Avslutningsvis må vi spørre de tre jentene om hva lønna betyr i et yrkesvalg.
– Trivselen betyr mest! Jeg velger heller en jobb jeg trives i framfor god lønn, svarer Emma Nylén mens de to andre jentene nikker anerkjennende.

– Jenter er sterkt underrepresentert

Det sier Ingvild Kvamme, som selv har valgt ingeniørutdanning og sitter i avdelingsstyret i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO).

 

Ingvild Kvamme har selv valgt ingeniørutdanning. Hun bidrar gjerne til å inspirere jenter til å velge det samme.

Ifølge NHO og NITO er behovet for tekniske fagarbeidere, ingeniører og realister veldig stort, Dette er fagområder med svært lav kvinneandel.
– Jenter og gutter velger fortsatt tradisjonelt, så det er viktig å få fram at det finnes andre valg. Flere jenter har søkt til ingeniør- og teknologfag, men de er sterkt underrepresentert. Dermed jobber vi for å få flere jenter til å søke teknologiutdanning, sier Kvamme på vegne av NITO.

Forme framtida
Til enkelte yrkesfag er det bare rundt seks prosent jenter som har søkt, mens på tekniske fag som helhet ligger det på omtrent 35 prosent i 2021, ifølge tall fra NHO.
– Det er viktig å formidle at jenter kan være med på å forme og utvikle hverdagen vår i framtida. Teknologien har kommet veldig langt, og utviklinga stopper jo ikke opp, understreker Kvamme.
– Hva er lokkemidlene for å få med flere jenter?
– Det er det nok ingen fasit på. Det viktigste er at man velger det man er interessert i og ikke velger ut ifra andres valg. Så ser vi gjerne at skolene legger mer til rette for konkrete øvelser eller eksperimenter som fanger jenters interesse. Det får fram kreativiteten!

Bransjer i endring
Bygg, IKT og elektro er bransjer som sier de har problemer med å få nok ingeniører, erfarer NITO. 69 prosent av aktørene i privat sektor har sagt at de trenger flere ingeniører.
– Kan det bli vanskelig med rekrutteringa når også bransjer som eksempelvis helse og omsorg skriker etter folk?
– Det kan være, men jeg håper at blivende studenter går i seg selv og finner ut hva de egentlig vil trives med, svarer Kvamme.
Hun erkjenner at mange bransjer er i endring, noe som kan skape usikkerhet rundt hva man skal velge.
– Det er forståelig, for det opplevde jeg også selv gjennom mitt eget utdanningsløp. Det var ikke alltid lett å vite hvilken retning man skulle ta, avslutter hun. Ingvild Kvamme er ansatt som Sales Engineer Processing hos MMC First Process.
Hun har en bachelorgrad som maskiningeniør og en mastergrad i produkt- og system-
design.

Andreas G. Hesselberg
andreas@nyttiuka.no