Lesernes marked

– Ja, Ålesund tjener penger på cruiseturistene

Monica Berstad Mæland er leder for Ålesund Cruisenettverk, som har 36 medlemsbedrifter fra en rekke ulike bransjer.

Det er bare en myte at cruiseturistene ikke legger igjen penger på land, ifølge daglig leder for Ålesund Cruisenettverk.

Ålesund Cruisenettverk har 36 medlemsbedrifter fra en rekke ulike bransjer – det er blant anna museer, attraksjons- og aktivitetsbedrifter, båtselskaper, busselskap, turarrangører, kjøpesenter, suvenir- og andre butikker, båtselskaper og Ålesund kommune – og alle tjener penger på cruiseturistene, fastslår daglig leder for nettverket, Monica Berstad Mæland.
Myten om de gjerrige cruiseturistene som spiser alt om bord og bare vandrer gratis rundt og skaper irritasjon i gatebildet, kan vi altså glemme, ifølge Mæland. Det hun derimot er opptatt av, er hvordan vi kan legge til rette for at cruiseturistene vil bruke enda mer penger mens de er her:

Helårlig
– Vi må bli enda flinkere til å utvikle lokale produkter og tjenester som cruiseturistene er interesserte i, og som skaper helårlige arbeidsplasser. For noe som er ganske unikt med Ålesund, er at vi har klart å spre cruisetrafikken utover hele året!
De tjenestene og produktene som faktisk finnes, må også synliggjøres og markedsføres bedre, gjerne med tiltak som retter seg direkte mot cruisetrafikken:
– Andre steder i landet er det vanlig å sette opp skilt i butikken med for eksempel «Velkommen, Aida!» og å ha spesialtilbud når det kommer cruiseskip. Slikt bør vi begynne å gjøre mer av i Ålesund, også.

Inntektene fra cruiseturistene er viktige for mange bedrifter i Ålesund. Med enda flere og bedre tjenester og produkter, og ikke minst bedre markedsføring og tilrettelegging, kan man få turistene til å bruke enda mer penger, poengterer Monica Berstad Mæland.

Ungdommer og familier
Et viktig poeng er at den typiske cruiseturisten har endra seg veldig de siste (ti-)åra. En gang i tida var det nok et snev av sannhet i myten om eldre, blåhåra overklassedamer, men slik er det ikke lenger:
– Gjennomsnittsalderen har gått vesentlig ned, og det er mange flere av både unge par og barnefamilier som drar på cruise nå. De ønsker opplevelser og aktiviteter der de kommer, og da må vi tilby dem noe som de er villige til å bruke penger på. Og det er viktig at vi våger å sette prisene riktig, slik at vi tjener penger, for vi skal drive butikk og ikke veldedighet, sier hun.

Mange tjener penger
Og det er altså slik at mange allerede tjener gode penger på cruiseturistene. Noe av pengene brukes på ganske synlige måter, men de kjøper også mange tjenester som de fleste ikke tenker over:
– På Kremmergaarden og i klesbutikkene rundt om i byen, for eksempel, er de kjempeglade for at cruiseturistene er tilbake. Rongve er en aktør som er utrolig flink til å tilby varer som cruiseturistene er interesserte i, og turararrangørene og busselskapene selger godt med turer. Men også for eksempel apotekene selger varer til cruiseturistene, og det er stadig noen som trenger tannlegetjeneste. Dessuten kommer varer og tjenester som skipene bestiller, alt fra 400 kasser med cola, som ett av skipa kjøpte i går, til håndtering av søppelcontainerne. Noen av rederia er også svært interesserte i å kunne servere lokal mat om bord – og særlig fisk. Og ikke minst har vi ulike vederlag til havna, som jeg har forstått har bidratt til den store utbygginga på Flatholmen, forteller Mæland.

Bærekraft
Samtidig har ikke cruisenettverklederen problemer med å se at cruisetrafikken også fører med seg utfordringer. En av dem, forurensning fra dieselmotorene, vil langsomt bli bedre ettersom skipa elektrifiseres. I Ålesund er Mørenett i full gang med å legge opp strømforsyning til cruiseskipa, og på dét området er vi langt foran de fleste andre byer.
Logistikken når flere skip kommer samtidig og tusener av turister strømmer ut i byen, jobbes det kontinuerlig med:
– Å sørge for god logistikk, er viktig. Vi er veldig fornøyde med at vi har klart å spre cruisetrafikken utover hele året, og vi har oppfordra rederia til å unngå å starte utflukter mellom halv åtte og halv ni om morgenen og i halv fire-/fire-tida om ettermiddagen. I framtida håper vi også at cruiseskipa i større grad skal begynne å bruke flere havner i regionen vår og ligge lenger i hver havn. Da vil turistene få anledning til å oppleve mer av regionen, kanskje gå på konserter eller spise på et spennende sted i byen, samtidig som skipa reduserer drivstofforbruket. Cruiseturismen må være bærekraftig både når det gjelder klima og miljø, sosiale forhold og økonomi, sier Monica Berstad Mæland.

Kenneth Kamp
kenneth@nyttiuka.no