Lesernes marked

Isak og kjærlighetslivet

 

Isak Shorty har trukket inn mer pop og rock i musikken sin. Den kommende EP-en blir en samling låter om den håpløse, men likevel fine kjærligheten. (Foto: Kenneth Kamp)

«E e good» og «Jenny» markerer starten på en helt ny musikalsk retning for Isak «Shorty» Kvamme.

Fram til «E e good» kom i fjor sommer, var det først og fremst som rapper vi kjente Isak Shorty. Nå har gitaren plutselig kommet inn i musikken hans, og de nye låtene er lyse og dansbare.
– Du kan gjerne kalle den nye musikken min for en slags poprockrap. Rappen har dominert lenge, men nå er rocken på vei tilbake! Jeg har aldri vært blodfan av noe band, men i seinere tida har jeg begynt å høre mer rock, og det fins mye bra! Det er så fett og høres så ekte og ærlig ut. Det liker jeg, sier Isak, før han forklarer bakgrunnen for sin musikalske utvikling:

Fra rap til rock
– I oppveksten var jeg i grunnen ikke så veldig interessert i musikk. Det var først da jeg oppdaga Eminem og Slim Shady at jeg virkelig fant musikken. På den tida skulle jeg ta mopedlappen, men strøk på teorien, så da kjøpte jeg studioutstyr. At det er denne blandinga av rock, pop og rap jeg digger gjøre, har tatt tid å finne ut av. Men jeg er jo fortsatt den samme Isak og lever det samme livet som før; jeg har bare funnet en annen måte å formidle det på.
Noe av æren for den musikalske nyorienteringa gir han også til produsenten sin, Andreas Bache-Wiig:
– Andreas har spilt gitar siden han var guttunge, og en dag vi holdt på i studio, begynte han å spille. Det var skikkelig fett! Litt seinere holdt vi på å leke oss med studioutstyret på soverommet mitt i kollektivet på Bislett, og plutselig hadde «E e good» blitt til. Dagen etter så jeg meg selv i speilet og tenkte at «Dette, Isak, dette er det du skal gjøre!» Fram til da hadde jeg hatt en periode med skrivesperre, men plutselig var jeg inspirert igjen.

Publikum på Laavfest på lørdag fikk høre flere av Isaks splitter nye kjærlighetssanger – men også noen av de eldre raplåtene hans.

Eggum, Cohen og Vinskvetten
Isak forteller videre at han ikke er oppvokst i en spesielt musikalsk familie; likevel har han fått med seg et par viktige musikalske forbilder både fra far og mor:
– Pappa spilte en del Jan Eggum, og jeg elsker alt av ham! Det er noe med måten han maler bilder med orda. Ellers spilte han mye Vinskvetten og Trang Fødsel og slikt, og jeg kan faktisk vanvittig mange av tekstene til Vinskvetten … Fra mamma har jeg fått Leonard Cohen, som som jeg også er veldig glad i.

Bitt av kunsten
Den unge ålesundsartisten bor for tida i Oslo, dit han dro for å studere musikk. Etter et årsstudium med musikkproduksjon og låtskriving, har han jobba i klesbutikk og laga ny musikk. Fra høsten av skal han begynne på utdanning som faglærer innen kunst og design. I koronatida har han nemlig funnet seg en ny interesse:
– I kollektivet der jeg bor, lå det noe maling og pensler som ingen gjorde krav på. Så da forsynte jeg meg med utstyret og begynte å male bilder, og nå er jeg helt bitt av kunsten. Samtidig har jeg alltid tenkt at jeg har lyst å bli lærer, så nå kan jeg bli kunstlærer når jeg er ferdig med å leve livet som rockestjerne, sier han og ler.

Den giftige, fine kjærligheten
Den siste singelen hans, «Jenny», følger i det musikalske sporet til «E e good», med lyse og dansbare vibber. Samtidig ligger det rikelig med ungdommelig fortvilelse i bunn:
– «Jenny» er et fiktivt navn, og jeg har aldri kjent noen Jenny; det er bare så deilig å rope det! Bakgrunnen for låten var at Andreas åpna seg for meg en dag vi hadde drukket litt og fortalte om følelsene sine for ei jente. Jeg begynte å gjøre narr av ham og ropte ut navnet hennes slik jeg gjør i låten, og så utvikla det seg til «Jenny». Det handler om giftig kjærlighet, men så er det jo slik livet er når man er ung, sier 21-åringen med et smil.
Sist helt spilte Isak Shorty på den nye endagsfestivalen Laavfest på Nedregaard ved Moa; der fikk publikum høre både gamle «slagere» og flere nye låter som etter hvert skal samles til en ny EP.
– Det kommer til å bli min første kjærlighetsplate! Jeg skriver helt skamløst, akkurat slik som det er, og det meste er jo helt håpløst. Men samtidig så er det jo fint, også …

Av Kenneth Kamp