Lesernes marked

Herlig scoring, mange sjanser og mye bra offensivt spill

Etter seieren over Strømsgodset var det bare lutter glede. Her tar spillerne imot velfortjent hyllest fra supporterne. Målscorer Sigurd Haugen har kastet trøya. (Foto: Srdan Mudrinic)

Søndagens hjemmeseier mot Strømsgodset var utvilsomt meget viktig, kanskje mer enn det også. Fire dager tidligere ble AaFK sendt hodestups ut av cupen, og i tillegg viste statistikken to uavgjorte og et tap på de tre siste seriekampene. Altså en trend som allerede hadde begynt å lukte ekkelt.
Klart at det ikke hadde vært noen stor krise om det ikke hadde blitt seier, men et nytt tap hadde ikke vært noe særlig å ta med seg inn i de kommende kampene. Heldigvis ble det ikke slik, det endte med seier.
Om det var årsbeste sånn totalt sett er vanskelig å si, men jeg slår i hvert fall til med terningkast seks for det som ble prestert de første 30-35 minuttene. I forrige kamp – mot Vålerenga – kjedet jeg meg, mot Strømsgodset var det stikk motsatt, morsomt og kjekt å se et offensivt og angrepsvillig hjemmelag.

Treneranalyse. Etter kampslutt sa trener Lars Arne Nilsen at han nå begynner å se de offensive konturene han ønsker å definere i lagets 5-3-2 formasjonen. Vel, han skal ha for det han sier. At dette var en god begynnelse på en mer offensiv spillestil kan godt hende, men å konkludere med at det endelig er i boks vil imidlertid kun de kommende kampene gi svar på.
Uansett, sannelig fikk vi denne søndagen se et AaFK-lag som for en gangs skyld ikke var mest opptatt av å kontrollere og ligge trygt i den så berømmelige ramma. Nei, her var det ny giv i en overraskende positiv og underholdende offensiv spillestil. Nettopp som Lars Arne Nilsen påpekte.
Endelig skjedde det som jeg har ventet på i hele sesongen, nemlig et angrepsvillig lag og spillere som både ville og hadde mot til å stå høyt i flere faser av spillet. Spesielt kjekt å se at vingbackene kom høyt i store deler av spillet. De tre midtstopperne var ikke fullt så offensive, men likevel pluss for flere gode forsøk inn på Strømsgodset sin banehalvdel.
Jeg er ikke i tvil om at den gode offensive samhandlingen var den største årsaken til at det ble skapt mange flere sjanser enn vi har sett i tidligere kamper. Før pause noterte jeg faktis seks relativt store sjanser. Ikke fullt så mange i andre omgang, men likevel hurra for det totale antallet av muligheter. Og til tross for ingen tellende resultat tror jeg likevel at hjemme-supporterne allerede tidlig luktet at dette var en kveld som var duket for AaFK-seier.

Tre poeng. Og det ble det, riktignok en seier med knappeste margin. 1-0 holdt likevel i massevis, ikke minst når vi vet hvilken posisjon AaFK egentlig var i før kampstart. At det egentlig burde vært flere scoringer er likevel verdt å nevne, det i seg selv er jo positivt.
Selve scoringen var forresten et skue i seg selv, ei virkelig perle. Først og fremst takket være en super prestasjon av Sigurd Haugen, som der og da virkelig viste hvor viktig han er for laget.
Fra kant og nesten helt nede ved sidelinja ga han full gass skrått innover mot straffemerket, forserte forbi to-tre spillere, før han fra cirka 15 meter klinte til mot samme hjørnet som han kom fra. Keeper Viljar Myhra touchet så vidt ballen, men greide ikke å stoppe den på veien inn i nettmaskene. 1-0, og stadionuret viste knappe 52 minutter.
Nenass, litt utskjelt fra flere hold for å være altfor defensiv og forsiktig i sine pasningsvalg, må også få stor honnør. Hans praktfulle lange målgivende pasning til kant kunne ikke vært bedre, forsvaret til Strømsgodset sprakk så til de grader i tusen biter.
Etter scoringen, og endelig hull på den så berømmelige byllen, var det herlig å se den enorme gleden og jubelen som utspant seg både på banen og på tribunesiden. Og midt opp i det hele, Nenass og Haugen, kanskje de gladeste av de glade.

Lærdom mot slutten. La det være sagt at seieren kunne gått dukken. Etter scoringen var det som AaFK på en måte mistet mye av grepet, Strømsgodset kom høyere, og var farlig frempå flere ganger.
Spesielt ille å se hvordan AaFK ble trykt bakover de siste 20 minuttene. Takket være en kombinasjon av god lagmoral, flaks og en feilaktig dommeravgjørelse gikk det likevel veien for Lars Arne Nilsen og hans spillere. Heldigvis, flere poengtap hadde vært tungt å svelge.
Et tøft kampprogram de siste ukene er selvfølgelig en forklarende årsak til at flere av spillere var tydelig slitne og nærmest i knestående i sluttminuttene. Men forklarer det alt? Tvilsomt, og jeg tror nok det vil være meget fornuftig å se nærmere på hvorfor det ble som det ble.
Kampene fortsetter på rekke og rad, her i Nytt i Uka tar imidlertid redaksjonen en velfortjent sommerferie. Dermed ingen avis før onsdag 10. august. Til da, heia AaFK og alt godt til alle.

Per Rich Hunstad