Lesernes marked

Glade arbeidsdager i «godbilen»

Nå er det Veøy Møre som er Mona Bernhardssons arbeidsgiver. Der har hun jobba som sjåfør i tre år, og hun trives veldig godt.

Koronapandemien har tydelig vist hvor avhengige vi er av transportbransjen. Kanskje på tide, vil noen si. Mona Bernhardsson fra Valderøya er én av de blide sjåførene som sørger for at varer kommer trygt fram, og hun elsker arbeidsbilen sin!

– Jeg trives så godt! Her har jeg alt jeg trenger, og jeg har satt inn en kjøleboks så jeg alltid har mat og kald drikke tilgjengelig. Bilen er god å kjøre, så jeg kaller den bare «godbilen», smiler Mona.
– Hva er det viktigste du har i bilen?
– Solbriller og kaffekoppen. Dessuten er «optimisten» i frontruta en stor favoritt. Den er jo alltid glad!

– «Optimisten» er alltid blid! Han sitter der og danser når jeg kjører, flirer Mona Bernhardsson.

Tilfeldig avisbud
Det var ikke gitt at Mona skulle bli sjåfør – absolutt ikke. Det var mer tilfeldig, for hun hadde egentlig mange tanker i hodet:
– Jeg prøvde både allmennfag, kontor-fag og frisørskole, men fant meg ikke helt til rette med noe av det. Etter hvert dukka det opp en annonse i avisa der de søkte etter avisbud på nattestid. Da ble det sånn at jeg leverte aviser med varebil på fulltid i tre år, og interessen for sjåføryrket ble bare større.
– Hva gjorde at du holdt ut i tre år på nattestid?
– Friheten, svarer hun sporenstreks og utdyper:
– Det å kjøre bil og være ute passer meg veldig bra. Men det ble jo sånn at jeg var på jobb når andre sov, mens jeg sov når andre var på jobb, så etter hvert tenkte jeg at jeg heller ville jobbe på dagtid og ha flere frihelger.

– Ansiktet utad
For tolv år sia, som 28-åring, tok hun lastebillappen. Hun ville kjøre noe større enn varebil.
– Det var ingen tvil om at jeg ville fortsette med kjøring i stedet for å sitte innafor fire husvegger. Da tok jeg lastebil- og buss-sertifikat på den 19 uker lange yrkessjåførutdanninga i Kristiansund.
Etter dette fikk Mona distribusjonsjobb hos flere firmaer. Hun føler hun hører hjemme i et serviceyrke.
– Jeg har lært veldig mye disse åra og har blitt kjent med så mange kjekke kolleger! Jeg liker å møte forskjellige folk, og vi sjåførene skal jo være ansiktet utad for transportselskapet.
– Det høres ut som du har valgt riktig yrke?
– Ja! Det er så kjekt! Jobben er en god blanding av rutiner og nye oppdrag, og det passer meg veldig bra.

Stor arbeidslyst
Hun forteller at kvinnelige sjåfører i Ålesunddistriktet har starta opp ei Facebook-gruppe og en Snapchat-kanal for å framsnakke yrket samt inspirere og oppmuntre hverandre.
– Vi deler erfaringer fra arbeidshver-dagen vår og blir kjent med hverandre. Det er kjekt å se hva de ulike jentene gjør; alt fra distribusjon og langtransport til tippbil eller tømmertransport.
– Hva vil du si for å lokke flere til transportbransjen?
– Da vil jeg si at det virkelig er en artig jobb! En får forskjellige utfordringer som gjør at en lærer noe nytt hele tida, og en får en stor grad av frihet fordi man er sin egen sjef i bilen. Arbeidsdagene flyr av gårde fordi det er kjekt, og jeg har alltid lyst til å dra på jobb, svarer hun.
Sjåføryrket har tradisjonelt vært dominert av menn. Mona Bernhardsson tror imidlertid at dette har endra seg:
– Det er flere jenter nå, så det har nok forandra seg litt. Og jeg har bare opplevd positive ting ved å være kvinnelig sjåfør; jeg har blitt godt tatt imot overalt!

Min Arbeidsbil:

Navn: Mona Bernhardsson (40)
Yrke: Sjåfør
Doning: Volvo FM 330
Drivlinje: Diesel
Favorittdings: «Optimisten» i frontruta

I denne spalten presenterer vi folk som har en bil som arbeidsplass. Kjenner du noen med en spesiell arbeidsbil – eller har du en selv? Ta gjerne kontakt med oss på andreas@nyttiuka.no

Av Andreas G. Hesselberg