Lesernes marked

Gir nytt liv til Fredlund

 

Fredlund (til høyre) med uthuset (til venstre). Noen mener at det var i kjelleren Vasset-Laura hadde kafeen, men den teorien er Vebjørn tvilende til. Nå har han laga til rammeverksted der.

Det er mange langevåginger som har et nært forhold til huset Fredlund. Nå er det under oppussing.

Vebjørn Aanøe og Solveig Aure Aanøe på loftet der Vasset-Laura leide ut rom.

Vebjørn Aannø og Solveig Aure Aannø har ikke helt bestemt seg for hva de skal gjøre med Fredlund når huset er ferdig. Men det skal i alle fall bli fint!

Detalj fra tapet på ene soverommet i andre etasje.

– Vi har tenkt på å gjøre det til et kunstgalleri, men det kan også hende at vi bare leier det ut som bolig, sier Vebjørn.
Ekteparet kjøpte huset i fjor og er i full gang med en total renovering. Fasaden er verna, men innvendig kan de gjøre akkurat som de vil. Målet er likevel å få det i så original stand som mulig.

Vebjørn, som er en ivrig kunstmaler, har gjort uthuset om til atelier. Han maler med olje, og motiva er imaginære landskap, for det meste fjell.

Vasset-Laura
Den kanskje viktigste grunnen til at Fredlund betyr så mye for mange langevåginger, i alle fall de godt voksne, er at det i mange år var kafé og «logi» (pensjonat) i huset, drevet av den driftige og sagnomsuste Vasset-Laura:
– Når folk ikke rakk langevågbåten hjem om kvelden, overnatta de gjerne hos Vasset-Laura. Historia forteller at hun pleide å varme opp sengene med varme steiner før gjestene skulle legge seg om kvelden – men dersom hun ikke rakk å varme opp steinene, sies det at hun brukte sin egen kropp til å varme sengene med, humrer Vebjørn.
Fredlund skal være ett av de eldste husa i Langevågen, og selve tømmerkassa skal ha blitt flytta fra «sørom Sula» i 1886. Hvem som bodde der fram til 1910, er uvisst, men under folketellinga dét året bodde det hele ti personer i det vesle huset, fordelt på fire familier. Én av familiene var ekteparet Hans Vadsetgjærde (Vassetgjerde) (født 1883) og Laura Lauritsdatter («Vasset-Laura», født 1877). Laura var altså seks år eldre enn sin ektemann.
– Hans var fisker og var mye på sjøen, mens Laura drev kafeen og pensjonatet. De forble barnløse, opplyser Vebjørn.

Veggene er laga av bred og solid tømmer, som må ha kommet fra noen enorme trær. Skiltet viser for øvrig at det ikke er noe nymotens fenomen å sette aksenten på e-en i «café» feil vei … – altså nedover (æ-lyd) i stedet for oppover (skarp e-lyd).

Folk i huset
De andre som bodde i Fredlund i 1910 var Laurentse Vaagnes (arbeider ved ullvarefabrikken, født 1848) og de to dattersønnene Lars Hansen (født 1899) og Hans Hansen (født 1902); Sivert Skaar (fisker, født 1883), kona Lena Skaar (husmor, født 1884) og sønnen Sverre Sivertsen (født 1909); og Karn Stølen (arbeider ved ullvarefabrikken, født 1862) og hennes datter Mina Stølen (født 1901).
Av Sulasoga bind 5 går det fram at Fredlund (Lerheimvegen 10) mest trolig ble utskilt fra Fredly (Lerheimvegen 6) i 1912, da eiendommen ble tinglyst på Hans Vassetgjerde. Vasset-Laura bodde i huset fram til hun døde i 1959, 83 år gammel. Huset gikk da over til Hans’s arvinger, Inga Stokke og Kristofa Alvik, som seinere solgte huset til lektor John Leinslie. John bodde selv i huset fra 1985 og fram til han døde, 98 år gammel, i 2017. Før dette var det en periode med mye musikk i Fredly:
– Jazzmusikeren og billedkunstneren Einar Aarøe bodde her fra 1972 til 1985, og i 1973 ble Yre Suløen jass-ensemble stifta nettopp i dette huset. Siden var det mange øvinger som ble holdt her, forteller Vebjørn.

Vebjørn er fascinert av fargen på trappa opp til andre etasje. Trappa er for øvrig særdeles solid og gir ikke fra seg så mye som et hint av knirk!

Fra uthus til atelier
Til eiendommen Fredlund hører også et stort uthus. Det har Vebjørn, som er ivrig hobby-kunstmaler, gjort om til et luftig atelier.
– Det begynner å bli sjeldent med uthus i bymiljø, men det er likevel ikke freda. Derfor har vi kunnet gjøre akkurat som vi vil med det, opplyser han.

Kenneth Kamp
kenneth@nyttiuka.no