Lesernes marked

Gamet 16 timer i døgnet

Fredrik Lingås ble gamingavhengig og gamet opptil 16 timer i døgnet.

Fredrik Lingås (26) fikk en stor lidenskap for gaming i ung alder, men i slutten av tenårene ble hobbyen om til en usunn avhengighet. Nå ønsker han å dele sin historie, og lære ungdommer om gaming ved å holde foredrag. 

Allerede som 3-4-åring begynte Lingås å spille videospill på de gamle Windows 95 og Windows 98 PC-ene. Senere forelsket han seg i Super Mario og Mario-universet, før han i 2011 oppdaget det da ny-lanserte spillet League of Legends. Gaming-industrien utviklet seg i voldsom fart, og Lingås og kompisgjengen begynte å spille turneringer i nærområdet, blant annet på såkalte LAN-parties (Local Area Network-fester) på Vatne og i Skodje.
Dette førte til et tilbud om å spille for det norske E-sport-laget BX3 i en turnering på Hamar, som endte med 2.-plass, og halvåret senere vant han et uoffisielt norgesmesterskap i Oslo med et anna lag. Det ble hans siste store turnering og gaming skulle i teorien bare bli en hobby. Men Lingås fortsatte å spille mye videospill, faktisk mer enn før.
– Jeg la det aldri fra meg. Det var veldig mye mestring, spenning og underholdning i gaming, sier han.

Lingås reiser rundt i nærområdet og holder foredraget «Spill med hodet». Her fra fredagens foredrag for 8. klasse på Møre Brusdalen.

Ble avhengig
Fredrik følte aldri at gaming kom i veien for skolen eller resten av livet, selv ikke da han spilte League of Legends på et veldig høyt nivå. Han innrømmer at han på det tidspunktet var en person som var over gjennomsnittet glad i gaming, men at det ikke var en avhengighet da.
Som 20-åring flyttet han derimot til Oslo for å studere. Alt av tidsbegrensninger på spillingen som han hadde hatt hjemme forsvant, og han kunne gjøre akkurat som han selv ville. I Oslo kjøpte han seg en Playstation, samtidig som at han hadde datamaskina stående på stua. Ved siden av en deltidsjobb på en matbutikk og studiet han egentlig skulle lese på, var det gaming som gjaldt.
Lingås trivdes godt med selvstendigheten og livet, men etter hvert tok spillingen overhånd. Det førte til at antall timer med gaming per dag økte fra seks til seksten timer daglig. Gaming var for tilfredsstillende og mye mer attraktivt enn å lese på studiet.
– Jeg tror mye av det handler om mestring. Det var innen gaming jeg følte jeg fikk brukt potensialet mitt, forteller Lingås.
Og legger til at han hadde dårlig samvittighet fordi han spilte istedenfor å lese til studiet, men at han spilte for å glemme denne.
– Jeg hadde mange venner å spille med, og det var veldig sosialt og kjekt. Men så ble det for mye. Det eneste jeg ville gjøre når jeg sto opp var å spille. Jeg ville ikke ut av huset eller treffe folk. Jeg ville bare spille mer og det ble en ond sirkel. Jeg spilte for å føle meg bra og når jeg skrudde av følte jeg meg dårlig, utdyper han.

Begynte med gambling
Tiden med avhengighet var tøff for Fredrik og han skammet seg over at han brukte så mye tid på gaming. Han forteller at unngikk å treffe folk han ikke hadde sett på en stund fordi han visste at de kom til å spørre om hva han hadde drevet med i det siste.
– Jeg hadde bare spilt, men det ville jeg ikke si, innrømmer han.
Etter hvert ble gaming mindre gøy og Lingås sammenligner det med å spise sjokolade: i starten er det veldig godt og man føler seg bra, men etter hvert så blir man kvalm og mett. Slik var det for han også, men likevel spilte han mer og mer. Samtidig begynte han også med gambling.
– Det var en fryktelig dårlig idé. Gaming er designet for at du skal vinne, men gambling er designet for at du skal tape. Jeg tapte mye penger og nådde bunnpunktet. Jeg hadde ingen kontroll på livet og var helt ødelagt, forteller 26-åringen.
En kveld Lingås skulle legge seg for å sove, tenkte han at det hadde vært deilig å slippe og våkne. Da skjønte han at han måtte få hjelp.
– Livet var så dritt at jeg ikke hadde lyst til å våkne, men det var aldri så ille at jeg hadde lyst til å ta livet mitt. Jaget etter dopamin, glede og mestring hadde fanga meg. Det var et sammensatt problem og jeg måtte få hjelp, forteller han.

Dro til psykolog
Det første steget på bedringens vei for Lingås var å dra til psykolog. Han innrømmer at han i utgangspunktet syntes det var rart å skulle dra til psykolog fordi han trodde at det var noe bare sinnssyke folk gjorde. Men fant fort ut at det var ufarlig, og at det hjalp han med å forstå hvorfor gamingen hadde gått så langt, noe som gjorde at han fikk tatt noen steg i riktig retning.
– Gaming hadde blitt en flukt fra det som var kjipt. Det var stedet jeg fant mestring og en del av identiteten min. Det hjalp meg med å få reflektert over alt som hadde skjedd i løpet av de siste årene. Jeg ble mindre skamfull når jeg skjønte at jeg ikke var et problem. Jeg hadde et stort problem, men noe jeg kunne gjøre noe med, poengterer Lingås.

Har studert gaming
I ettertid av avhengigheten har Fredrik lest mye om spillteori på egenhånd. Gjennom dette har han lært om hvorfor og hvordan spillene blir designet, samt hvordan spillskaperne tenker. I tillegg har han funnet mer ut om hva gaming gjør med oss og hvordan det former oss. Nå har Lingås mer kunnskap om gaming enn det han hadde før avhengigheten. Han ser at det både er positive og negative ting med gaming.
– Det er en superfin hobby som er sosial, lærerik, utfordrende og gir masse mestring. Jeg tror det er en bra ting, men samtidig vet jeg hvor ødeleggende det kan være, sier Fredrik Lingås.
Han sier også at han har fått mer forståelse av mekanismene innen gaming etter å ha lest spillteori. Lingås mener at det er viktig at vi tør å snakke om begge sidene ved gaming og dets ulike mekanismer.
– Vi må være bevisst på de tingene som kan føre til avhengighet, men også tørre å løfte opp det fine med gaming. Vi må kunne anerkjenne at det kan være bra for ungdommer og ikke bare si at det er dumt. Vi må kunne forstå og heie på de som spiller, samtidig som at man veileder dem til å ta gode valg, er budskapet fra Lingås.

«Spill med hodet»
Nå har han startet med foredraget «Spill med hodet», som holdes for ungdommer på ulike skoler i området. Forrige uke ble foredraget holdt både på Sjøholt og i Brusdalen, og handler om det positive og negative med gaming. Lingås forteller at motivasjonen for å holde foredrag om temaet er et ønske om å se ungdommer kose seg med gaming, samtidig som at det ikke kommer i veien for andre deler av livet. Under foredraget utfordrer han også elevene til å tenke over sine egne spillevaner.
– Gjennom gode spørsmål vil jeg gi elevene de verktøyene de trenger til å ta bedre valg enn det jeg gjorde, forklarer Lingås.
Han meddeler at mottakelsen av foredraget blant elever, foreldre og lærere har vært veldig positiv med mye engasjement og gode spørsmål. Lingås mener samtidig at gaming er et tema som omhandler alle og at det er et behov for mer kunnskap, samt å kunne snakke om det på en god måte istedenfor at det blir krangling.
Derfor planlegger han også å lage et nytt foredrag spesifikt rettet mot foreldre og lærere. Det vil være et todelt foredrag med mål om å få temaet «gaming» på agendaen på skolene og i hjemmet.
– I første del vil det handle om mye av det samme som jeg sier til ungdommene. Spørsmål som «hva er gaming?», «hva gjør det med oss?» og «hvordan ser det ut?» vil bli tatt opp som en introduksjon til konseptet fordi det å ha forståelse er kjempeviktig. I del to vil det handle om kommunikasjon, og det å ha gode samtaler og stille de gode spørsmålene, avslører Lingås.

Kristian Moe
kristian@nyttiuka.no