Lesernes marked

– Framstår som et bestillingsverk

 

Sindre Kvalvaag er en av naboene i Bregnevegen/Rødlandsvegen som ikke er fornøyd med konklusjonen i konsekvensutredninga av hvor pumpestasjonen til det nye vannbehandlingsanlegget i Fremmerholen skal plasseres. Her har han tegna inn den anbefalte plasseringa av pumpestasjonen, sammen med tilførsels-/anleggsvei. (Dronefoto: privat)

Det planlagte pumpehuset for reservevannbehandlingsanlegget i Fremmerholen fortsetter å skape frustrasjon i nabolaget.

I en konsekvensutredning utført av Asplan Viak konkluderes det med at den minst inngripende plasseringa for pumpehuset til reservevannbehandlingsanlegget i Fremmerholen, er nord på den vestre bredden av Brusdalsvannet, mellom strandlinja og Bregnevegen/Rødsetvegen.
Sindre Kvalvaag bor i ett av de tre husa som ligger nærmest den plasseringa som nå er utpekt som mest egna. Den konklusjonen er han svært uenig i:

Ingen vil ha
– Dette pumpehuset har blitt «jaga» rundt i geografien, helt siden den opprinnelige planen om å sette det opp ved barnehagen. Og når ingen andre vil ha det, vil selvsagt ikke vi ha det heller, sier han sarkastisk, før han gir en mer seriøs begrunnelse:
– Det aktuelle stedet er et veldig flott og verdifullt naturområde, og særlig for familier med barn – som det heldigvis har blitt flere av de seinere åra Et pumpehus der er jeg redd vil føre til både støy og visuell ødeleggelse.

Frykter høyfrekvent støy
Argumentet om at pumpehuset ikke trenger diesel-nødaggregat dersom det plasseres på det som i utredninga blir kalt «alternativ 4», blåser han av:
– Det er ikke dét som er problemet! At det blir litt bråk den ene timen i måneden når nødaggregatet må testkjøres, kan man fint leve med. Problemet er den konstante, sannsynligvis høyfrekvente støyen fra pumper og elektromotorer. Støyen skal visstnok ikke overskride noen regler som er fastsatt i en eller annen standard, men jeg klarer ikke å finne ut av hvilken desibelgrense som gjelder eller hvilke frekvenser det er snakk om. Er det feil frekvenser, kan folk bli syke!

Sjokk i kommunedelsutvalget
Sindre Kvalvaag er medlem av kommunedelsutvalget for Spjelkavik, Åse og Lerstad. Da saka om pumpehuset var på dagsorden i et møte der i vår, ble han sjokkert:
– Fram til da hadde vi forstått det slik at det bare fantes to alternativer: vest for Jeger og Fisk eller melllom Porsevegen og vannet. Men nå var det plutselig flere steder som var aktuelle!
På møtet gikk det fram at det man skulle leite etter den beste plasseringa innafor et nærmere angitt område: en stripe langs vestenden av Brusdalsvannet, samt rett vest og øst for Jeger & Fisk. Det førte til en konsekvensutredning som nå har konkludert med at ei plassering helt nordøst i det aktuelle området, mellom Bregnevegen/Rødsetvegen og vannet, gir de minst alvorlige konsekvensene for natur, miljø og friluftsliv.
Kvalvaag opplyser videre at kommunedelsutvalget i dette møtet ba om at det måtte sendes ut presisert informasjon til naboene, med ny frist for innspill. Ifølge kommunens prosjektgruppe ble dette gjort, men ifølge Kvalvaag er det mange i nabolaget i Rødsetvegen/Bregnevegen som sier de ikke har mottatt dette andre varselet.

– Bedre med Rødset
Kvalvaag synes heller pumpehuset burde ha blitt bygget på Rødset, der det ikke bor noen. I starten av prosessen ble det vurdert å sette hele vannrenseanlegget der, men det ble ikke aktuelt siden området ligger innafor nedbørsområdet til drikkevannskilden, altså Brusdalsvannet.
– Viss pumpehuset kan settes opp ved Bregnevegen, som er innafor nedbørsområdet, så må det kunne settes opp på Rødset også. For meg virker det som de i stedet finner på alle slags mulige argumenter for å få lov til å presse pumpehuset inn mellom noen boliger, og hele konsekvensutredningen framstår som et bestillingsverk for å oppnå dette, sier en provosert Kvalvaag.
Også de to plasseringene ved Jeger og Fisk hadde vært bedre, mener han, fordi det er lengre fra folk. At et pumpehus med rørledninger i dette området kan føre til negative konsekvenser for elva mellom Brusdalsvannet og Lillevannet, har han ikke noe tro på:
– De er bekymra for at det skal komme humus i elva og ødelegge forholda for muslinger og kukelurer, men både Brødrene Sunde og vannverket har lagt rør her de siste åra uten at elva har blitt negativt påvirka, og det har også blitt gravd i selve elva uten at kukelurene har kommet til skade. Dessuten er dette et område som i dag ikke kan brukes til noe, så et pumpehus der ville faktisk ha vært en oppgradering!

– Ikke vurdert
Videre hevder han at konsekvensutredninga kun har tatt for seg konsekvenser for folk i en avgrensa del av Fremmerholen:
– Vi som bor i Rødsetvegen og Bregnevegen ligger utenfor det området de har sett på i konsekvensvurderinga. Da blir det enkelt å si at det ikke fører til konsekvenser for noen å plassere pumpehuset her, for det har de jo ikke vurdert! påstår Sindre Kvalvaag.

 

– En rotete prosess

Sammen med Bente Ommedal står Asgeir Nogva bak Facebook-gruppa «Nei til pumpestasjon i Fremmerholen». Nogva er glad for at konsekvensutredninga i stor grad har utelukka pumpestasjonen fra å plasseres mellom vannet og Porsevegen.
– Folk i Porsevegen er nok letta nå, og jeg har inntrykk av at det er gjort en grundig jobb med konsekvensutredninga, innen mange ulike fagfelt. Samtidig skjønner jeg godt at de som bor i og ved Bregnevegen er skuffa og føler seg lurt, sier han.
Han poengterer at folk i Bregnevegen helt fra tidlig i prosessen av var med å støtte dem som bor ved Porsevegen, i at den beste plasseringa var vest for hytta til Jeger & Sportsfiskerforeningen. Den gangen hadde de heller ikke noen grunn til å tro at pumpestasjonen kunne havne i deres eget nærområde, ifølge Nogva.
– Hele denne prosessen har vært utrolig rotete. Fram til saka kom opp i kommunedelsutvalget i fjor, var det tilsynelatende bare to alternativ: vest for Jeger & Fisk og mellom Porsevegen og vannet. At det var flere plasseringer som kunne være aktuelle, kom som et sjokk på alle, poengterer han.

 

Alternativ 4, mellom Bregnevegen/Rødsetvegen og Brusdalsvannet, framstår så langt som den plasseringa som vil gi minst negativ påvirkning på omgivelsene, sier sivilingeniør for vann og avløp i Ålesund kommune, Elin Nerem. (Arkivfoto: Ålesund kommune)

– Den minst inngripende løsninga

– Målet har vært å finne den plasseringa som gir minst negative konsekvenser, sier Elin Nerem i Ålesund kommune.

– Uansett hvor pumpehuset plasseres, blir det noen negative konsekvenser for omgivelsene. Utredninger så langt viser at alternativ 4 vil gi minst negativ påvirkning på omgivelsene, opplyser Elin Nerem. Hun er sivilingeniør for avløp og vann i Ålesund kommune og var inntil nylig prosjektleder for det nye vannbehandlingsanlegget.
På spørsmål om hvorfor man ikke har vurdert Rødset som plassering for pumpehuset når man likevel ser ut til å ende opp med å bygge det innenfor nedbørsområdet for Brusdalsvannet, forklarer hun at avstanden til vannbehandlingsanlegget i Fremmerholen da ville blitt altfor stor:
– Det er snakk om rør med store dimensjoner. Viss man skulle lagt pumpestasjonen så langt vekk, hadde det blitt veldig dyrt, poengterer hun.

Slipper nødstrømsaggregat
I konsekvensutredninga går det blant anna fram at en plassering av pumpestasjonen på det som omtales som alternativ 4, gir den korteste avstanden mellom pumpestasjonen og vannbehandlinganlegget. Dermed får man en vesentlig reduksjon av rør som må legges gjennom natur- og friluftsområdet. Videre framheves det at den korte avstanden gjør at pumpestasjonen ikke trenger et eget diesel-nødstrømsaggregat, fordi man kan få strøm fra vannbehandlingsanleggets nødaggregat.
– Dermed slipper man både støyen når nødaggregatet må testkjøres en time hver tredje til fjerde uke, man slipper mye transport og påfylling av diesel, og bygningsmassen blir vesentlig redusert, sier Nerem.
Alle de andre aktuelle plasseringene ligger så langt unna vannbehandlingsanlegget at de krever et selvstendig nødaggregat med eget tilbygg på rundt 50 kvadratmeter, i tillegg til de 165 kvadratmeterne som er beregna til selve pumpehuset. Nødaggregatet avgir en del støy når det er i bruk, og det må testkjøres i en time hver måned. Det er også en viss risiko for dieselsøl når aggregatet må ha påfyll av drivstoff. Dette unngår man altså ved å bygge pumpehuset på alternativ 4, går det fram av utredninga.

Sikrere vannforsyning
Det nye vannbehandlingsanlegget omtales gjerne som et reserveanlegg, men det er ikke snakk om et anlegg som kun skal være i bruk når det gamle får problemer:
– Å kalle det for et reserveanlegg blir litt feil, for det nye anlegget kommer til å få større kapasitet enn det gamle, og begge to kommer til å være i drift samtidig. Men nå kommer vi til å få en mye sikrere vannforsyning dersom ett av anlegga må stenges ned, forklarer Elin Nerem.

Reguleringsplan
Prosessen framover nå, ifølge Nerem, er at alternativ 4 legges inn i utkastet til reguleringsplan, som så skal behandles i planutvalget 16. november. Deretter skal reguleringsplanen ut på høring. Dersom alt går etter planen blir det byggestart i 2023 og prøvekjøring fra 2026. Egentlig har kommunen frist fra Mattilsynet til 2023 med å få drift i et reservannbehandlingsanlegg, men denne fristen blir umulig å overholde. Nerem opplyser at kommunen kommer til å søke utsatt frist når forprosjektet er ferdig om noen få uker.

 

Av Kenneth Kamp