Lesernes marked

Fortjent seier, men en åpningskamp med litt bismak

Keeper Michael Lansing debuterte med pondus og selvtillit mot Bryne. AaFK-spillere er fra venstre: Torbjørn Kallevåg, Jørgen Hatlehol og Jonas Grønner. (Foto: Srdan Mudrinic, AaFK).

Seier og tre poeng var selvfølgelig det aller viktigste i sesongstarten hjemme mot Bryne. Takk for det, og jeg hiver gjerne på et hurra i tillegg, men jeg kan likevel ikke dy meg for å mene at det var en kamp som ikke smakte noe særlig. Attpåtil så vi et horribelt og dumt spark som ga direkte rødt kort, dermed karantene i to eller tre kamper. Uffa, Niklas Castro.
Åpningskamp aldri så mye, jeg hadde faktisk forventet noe mer og bedre fra AaFK-spillerne. Kun i en 15 minutters periode i begynnelsen av andre omgang var det skikkelig driv, ellers var det så-som-så med både samhandling og individuelle prestasjoner. Jeg forstår heller ikke hvorfor tempoet skulle være så tafatt som det var de første 45 minuttene. Det kan da umulig skyldes startnerver?
Men ok, nå kommer to kamper på rappen. Onsdag borte mot Raufoss, og søndag er det hjemmekamp mot KFUM. Jeg håper virkelig at inntrykket etter de to neste kampene er noe annerledes og på et annet nivå -– les: høyere – enn etter Bryne-kampen.

Bestemann. Men sånn i all enkelhet, la meg trekke frem noen inntrykk av plusser og minuser fra lørdagens sesongstart. Som hadde hele åtte debutanter, seks av disse fra start.
Det mest positive var keeper Michael Lansing, som jeg mener var lagets desidert beste spiller. Spesielt uredd og sterk i felt-arbeidet. Baklengsmålet kunne han ikke gjøre noe med, ellers ryddet han opp i stor stil.
Ikke minst da Bryne fikk en mega-sjanse fire minutter på overtid etter en like stor mega-bom av Jonas Grønner, da fikk vi se en matchredning de lux. Målsjansen til Bryne var en 100-prosenter og vel så det, men takket være Michael Lansing ble det med skrekken. Fortsetter han på samme måte i de kommende kamper blir han et selvfølgelig førstevalg.
At 16-årige Nikolai Hopland skulle være med i startelleveren allerede i første seriekamp hadde jeg ikke trodd på forhånd. Overraskende var det imidlertid ikke, og gutten kan være godt fornøyd med det han presterte. Skal jeg sette fingeren på noe må det være at han kanskje bør være litt tøffere og hurtigere i pasningsvalget i lengderetning, mot Bryne ble litt for mye spill på det trygge. Men bevares, ser vi
konturene av ny Rune Bratseth her?

Andre prestasjoner. OgsåTorbjørn Kallevåg kan være fornøyd med sin innsats. Det ble faktisk noe helt annet da han kom inn etter pause for Oscar Solnørdal, det offensive spillet ble straks mer kraftfullt. Samtidig ble relasjonene i midtbaneleddet et hakk bedre, likeså ble pasningstempoet høyere.
Jeg har overhodet ingen grunn til å mene noe negativt om Oscar Solnørdal, det er langt fra meningen. Flott steg og god teknikk, men akkurat nå føler jeg at han er hakket litt for urutinert på dette nivået. Fremtiden er imidlertid hans, det trenger heller ikke å ta så lang tid før han har tatt steget.
Verre er det imidlertid for Niklas Castro, som har tatt steget for lenge siden. Han har rutinen, er absolutt god nok og ikke minst en nøkkelspiller i kampen om opprykk. At han derfor helt umotivert sparker en motstander var jo hinsides all fornuft.
Et opplagt rødt kort og tidlig dusj, stadionuret viste 64 minutter, og Castro kan vel bare takke høyere makter for at ledelsen med 2-1 holdt hele kampen ut. Videre konsekvenser er at han må se de kommende to-tre kamper fra tribuneplass, det betyr et svekket AaFK-lag.
Før det røde kortet hadde AaFK full kontroll på kampbildet, men etter utvisningen åpnet kampen seg, og Bryne var plutselig tilbake for fullt.
At trener Lars Arne Nilsen må si kraftig i fra at slikt absurd tull ikke aksepteres er kanskje ikke nødvendig å nevne.

Målene. Begge AaFK-scoringene var av den solide typen. 1-0 ble signert Kristoffer Ødemarksbakken, skuddet fra 16 meter var både kontant og flott. Ingen enkel scoring, men likevel enkelt gjort. Igjen et godt og synlig signal på at det lønner seg å skyte fra litt distanse.
Jeg har savnet skudd fra distanse i treningskampene, Ødemarksbakken sin scoring bør i hvert fall friste andre til å prøve det samme. Gjerne også lenger ute enn 16 meter. Fyr løs, sier jeg.
2-1 kom fra straffemerket.
Sigurd Haugen var sikkerheten selv, kontant i nett-taket, dermed åpnet han årets målkonto. Og det har aldri vært en ulempe for en spiller som er sugen på å score mål.
Utligningen for Bryne til 1-1 var det derimot ikke så mye å hygge seg over. Da så vi flere defensive svakheter på rekke og rad, også merkelig passivitet. Faktisk var det som skjedde ikke så ulikt en del situasjoner vi opplevde i fjorårssesongen, uten annen sammenligning for øvrig.
Først ble to AaFK-spillere regelrett kontret i senk av en Bryne-spillere på kanten, så dårlig press av Jonas Grønner ved innlegget fra kortlinja, og deretter null markering av Bryne-angriper Robert Undheim, som headet i mål fra fem meter. Erlend Segberg og Simen Rafn var på plass foran mål, men begge var feilplassert. En foran og en bak, med minst en meter avstand, det holder jo ikke. Rafn hadde øyekontakt både med ball og målscorer, det hjalp likevel ikke.
Jeg nekter å tro at det er en ulempe å bruke litt tid på defensiv markering på treningsfeltet. Bare for å ha nevnt det.
Apropos Jonas Grønner. Nå er det vel på tide at han legger fra seg unotene med alltid å hakke på dommeren. Det er jo rett og slett en dum uvane vi har sett fra hans side i altfor mange kamper. Dommerne gjør ikke alltid rett, men jeg tror nok de greier jobben sin uten innblanding fra Grønner. Fortsetter han slik kommer kortene, garantert. Det er ingen tjent med, verken han eller laget.

Tjærnås nummer 3. Fotballeksperten og TV-kommen-tator, Lars Tjærnås, fortsetter ufortrødent videre med sine betraktinger og analyser, og i dag kommer min tredje i rekken av hans utsagn.
Dette sa Tjærnås da det var spilt seks minutter av den andre semifinale-kampen mellom Chelsea og Real Madrid i Champions League, med referanse til Zinedine Zidane, trener for Real Madrid. Sitat: «Han vil antageligvis ha Chelsea langt over på ei side, og isolere de der. Og så prøve å skape overtall på motsatt side, ganske høyt i banen. Fascinerende sjakkspill». Sitat slutt.
Til historien må de nevnes at Chelsea vant 2-0. Ja, ja, taktikk er så mangt. Men innviklet trenger det ikke å være. Gjør det?

Av Per Rich Hunstad