Lesernes marked

Fører Tennø-arven videre

Det opprinnelige gulvet er pussa ned og henta fram igjen. Enkelte vinduer er 91 år gamle; noen av dem har blitt skifta ut, dog i samme stil som før. Alt av innervegger og -tak er nytt. – Ingenting er ferdigmalt ennå, så vi håper å bli ferdig med det før jul, sier Elise Vestre. Hennes favorittmøbel er det runde spisebordet av eik.

Elise Vestre har overtatt ett av Brattvågs mest ikoniske bygg og vil gjøre alt for å bevare det. Med det oppfylles en drøm, og det takker hun mormora for.

Sveitservillaen i Skjelt-Ole-bakken i Brattvåg sentrum består av fire etasjer pluss kryploft, på nesten 400 kvadratmeter totalt.
– Vi har planer om åtte soverom totalt, og vi skal innrede et baderom til, forteller Elise Vestre entusiastisk.

Det ene barnerommet nærmer seg ferdigstilling. – Jeg er veldig glad i Art deco-stilen, sier Elise.

Strålende utgangspunkt
Det var hennes oldefar, Elias Tennø, som bygde villaen som kombinert landhandel og bolig i 1929. Huset gikk deretter i arv til hennes morfar, Lars Tennø, men det var mormora som alene tok ansvar for vedlikeholdet da morfaren døde i 1994.
– Jeg er så glad for å få lov til å ta over huset! Hadde ikke mormor tatt så godt vare på det, hadde det forfalt. Her har ingenting fått lov til å eskalere eller gro feil, hverken i hagen eller innvendig. Utgangspunktet for renovering kunne ikke vært bedre, sier Elise.

Henter fram det originale
Da hun overtok det ærverdige bygget i desember i fjor, tok hun med seg samboer og tre barn fra en landlig tilværelse på Slyngstad til en mer urban tilværelse. Planene for huset er store.
– Vi får nok å gjøre framover, og det å få fram mye av det opprinnelige, er viktig. Vi har fått fram det originale, flotte gulvet, og vi ønsker å ta fram enda mer av det gamle. På 50- og 60-tallet ble nemlig det meste innvendig dekka av alt som har med den tida å gjøre: Linoleum, tapeter, panelplater og anna gulv, forteller hun.
Å få fram det originale tregulvet, var en vanvittig jobb, ifølge Elise.
– Spesialister sa at svartlim, som hadde trukket ned i treverket, var umulig å få bort. Men vi klarte det ved hjelp av maskiner og håndskraping.

– Oppfyller en drøm
– Å ta over og renovere en slik villa, er nok en livsstil, kommer det fra samboeren på kjøkkenet.
– Ja, dette oppfyller en drøm og seiler opp som livsverket mitt, og det går rett inn i min interesse for design og interiør, legger Elise til.
– Vi bruker gjerne litt ekstra tid på de ulike prosjekta for å få gjort det skikkelig, men nå er vi litt slitne! Vi har gjort veldig mye her sia vi flytta inn, konstaterer hun.
Det er Elise som får lov til å stå for det meste av interiør og design:
– Jeg er evig takknemlig for at jeg får frie tøyler med det estetiske.
– Er dere like handy, både du og mannen din?
– Han vet nok litt mer enn meg om forskjellige felt innafor renovering, mens jeg er den som har mest estetisk blikk. Vi utfyller hverandre veldig bra!

Fortsatt bolig og næring
Bygget vil i uoverskuelig framtid være et kombinert nærings- og boligbygg, i tradisjonell ånd. Elise er interiørdesigner, jobber med boligstyling og -design og har likesågodt flytta sin egen bedrift, Perlin Design, inn i næringsdelen i første etasje.
Den utvendige fasaden er verna, og man kan søke støtte til vedlikehold fra Kulturminnefondet. Det har kommet godt med.
– Den største kostnaden hittil, har vært taket. Det måtte skiftes, og vi var nødt til å ha godkjente arbeidere og kobbermaterialer på grunn av vernestatusen. Alt elektrisk er også skifta, forteller hun.
– Hva tenker du om villaens framtid?
– Det blir helt forferdelig den dagen jeg ikke har helse til å gjøre mer her. Jeg har allerede ytra ønske overfor ungene om at én av dem må ta over. Vi ønsker å beholde huset i Tennø-slekta, konstaterer hun.

Av Andreas G. Hesselberg