Lesernes marked

Fart og full fres, morsom begynnelse

Isak Dybvik Määttä gjorde mye bra mot KBK, kanskje spilte han sin aller beste kamp noensinne. Her mot tre KBK-ere, lagkaptein Aliou Coly (19), Snorre Strand Nilsen (2) og Jesper Strand Isaksen (14). (Foto: Srdan Mudrinic)

For en artig sesongstart. En scoring og 1-0 var nok, men AaFK burde puttet mange flere. Og maken til seiersglede etter scoring og kampslutt er det sjelden vi ser. Trenere og spillere klemte hverandre mer enn de kanskje hadde godt av, og fra tribunesida var det velfortjent hyllest og trampeklapp.

Dette var moro. Dette var bra. Og overraskende. Søndag opplevde jeg på mange måter et «nytt» AaFK-lag, i hvert fall i forhold til mye av det jeg har sett i oppkjøringen. Kort sagt: Stor løpsvilje offensivt, mange målsjanser og ikke minst solid og trygt forsvarsspill fra hele laget.
Fortsetter det på samme måte vil alle forhåndstips bli knust sønder og sammen. Men det er vel heller tvilsomt at de kommende kamper blir like flott. Likevel er det helt greit å glede seg i nuet, og absolutt ingen tvil om at seieren over KBK var en herlig begynnelse på årets sesong.

Defensivt. I treningskampene har jeg sett mye rart i de defensive samhandlingene. At laget opptrådte så samlet, kompakt og tett mot KBK var en positiv overraskelse, her har det tydeligvis vært jobbet godt på treningsfeltet og møterommet den siste tiden. Press og markering på egen banehalvdel var bedre enn på lenge, spesielt før pause var det sjelden KBK kom til sjanser.
Sigurd Haugen jobbet som en galeislave i sine høye press-situasjoner, og han har tydeligvis oppfattet hvor viktig det er at spissen deltar defensivt. Ingen skal heller se bort fra at hans innsats smittet over på lagkameratene.
Mot KBK spilte Isak Dybvik Määttä i en forholdsvis ny rolle, venstreback. Det gjorde han med stor bravur. Jeg har fulgt han i flere sesonger, men jeg tror faktisk ikke jeg har sett han prestere særlig bedre enn denne søndagen. Sammen med midtbanespiller og serie-debutant, Dario Canadija, var han etter min mening både lagets og banens beste spiller.
Selvfølgelig hadde det vært spennende å se unggutten utvikle seg i en slik defensiv posisjon, men jeg tror nok at han vil bli flyttet tilbake til en mer offensiv kantrolle når nykommer, Jeppe Arctander Moe, er tilbake etter sine skadeproblemer. Den tidligere Stabæk-spilleren er hentet inn som lagets venstreback, er utvilsomt en rutinert forsterkning, og da vil det være merkelig om han ikke blir et førstevalg.

Offensivt 1. Selv om forsvars-biten ble håndtert på en absolutt mer enn godkjent måte, og at seiersmålet kom etter pause, var det likevel løp- og avslutningsviljen de første 45 minuttene som gledet meg mest i åpningskampen. At det var flere gode pasninger i lengderetning var også et stort pluss.
Men før vi går på de positive målsjansene, la meg nevne noe som jeg mener ikke fungerte særlig bra. Nemlig lange og hurtige pasninger i bakrommet når KBK lå høyt med hele laget. Et par-tre ganger ble ballen vunnet omtrent midt på egen banehalvdel, og på topp så vi en jagende Sigurd Haugen på vei mot KBK-målet. Men til hans fortvilelse kom det ingen pasning. Istedenfor ble det slått kort og spillet stoppet litt opp.
Dermed greide KBK-laget å komme i balanse, og den overraskende kontringsmuligheten var spolert. At Sigurd Haugen viste sin fortvilelse forstår jeg godt, og det er jo et godt spørsmål hvorfor ikke bakrommet ble utnyttet bedre. Det burde jo på alle måter vært en automatikk å slå langt til medspiller straks spillet brytes på egen banehalvdel.
Noe å jobbe med på treningsfeltet?

Offensivt 2. Men la meg så gå tilbake til det positive, de syv gode målsjansene som ble skapt i første omgang: 1 og 2) Før det var spilt syv-åtte minutter så vi to store sjanser, nærmest var tverrligger-skuddet fra Simen Bolkan Nordli. Kun millimeter fra tidlig scoring. 3) Deretter var det Nenass som skjøt like utenfor etter pasning fra Kristoffer Barmen. 4) Halvtimen er spilt, plutselig var Sigurd Haugen alene med KBK-keeper Sean McDermott. Da så jeg ballen i mål, men istedenfor redning av keeper. 5) Kun minutter seinere skyter Torbjørn Kallevåg utenfor etter pasning fra Isak Dybvik Määttä. 6) Määttä også involvert ved neste sjanse. Sammen med Dario Canadija sørger han for en stor mulighet for Simen Bolkan Nordli. Men skuddet går utenfor. 7) Sekunder før pause. Fin corner fra Nordli, treffer Sigurd Haugen, som druser til. Over tverrliggeren.
Altså hele syv målsjanser. Det lover godt, er meget bra, og honnør for at de ble skapt. Minuset er selvfølgelig null uttelling.
Søndag er det bortekamp mot Viking. Blir det skapt sjanser, og vil sjansene bli satt? Vil fortsettelsen bli like spennende som begynnelsen?

Av Per Rich Hunstad