Lesernes marked

– Et modig og optimistisk folk

Daria (15) og Andrii (14) er elever ved Spjelkavik ungdomsskole og kommer fra Ukraina. De snakker med venner og familie i hjemlandet hver eneste dag og er forferda over det som skjer. De er likevel optimistiske og har tro på at krigen snart skal være over. (Foto: Kenneth Kamp)

Daria (15) og Andrii (14) er elever på Spjelkavik ungdomsskole. Begge kommer fra Ukraina og er forferda over krigen som pågår i hjemlandet.

Nytt i Uka snakka med Daria og Andrii torsdag sist uke. Siden den gang har krigen i Ukraina blitt enda mer omfattende og brutal, og forholda for sivilbefolkningen har forverra seg kraftig.
Både Daria og Andrii hadde funnet seg godt til rette her i Ålesund da krigen brøt løs. Daria, som har norsk far, flytta hit for ett og et halvt år siden, mens Andrii kom hit for to og et halvt år siden fordi mora skulle studere her. De siste ukene har hverdagen deres vært sterkt preget av krigen i hjemlandet:
– Det er veldig trist, det som skjer. Jeg ser på TV og ser steder som jeg kjenner igjen, men som nå er helt ødelagt av bomber, forteller Daria, som kommer fra hovedstaden Kyiv. – Russerne bomber hele tida, så folk sover i kjellere, med klær på, i tilfelle de plutselig må evakuere. Veldig mange har også forlatt Kyiv og dratt til andre byer, legger hun til.

– Går tom for mat
Andrii kommer fra Dnipro (russisk: Dnepr), som er Ukrainas fjerde største by og har rundt en million innbyggere. Der hadde det foreløpig ikke vært kamphandlinger da vi snakka med de to ungdommene sist torsdag, men det var likevel en vanskelig situasjon i byen.
– Selv om det ikke har vært direkte kamphandlinger, så har det vært luftangrep, og sirenene går hele tida. Folk må søke ned i underjordiske tilfluktsrom, og de er i ferd med å gå tomme for mat og andre viktige varer. Dnipro er en industriby som blant anna produserer mye jern og stål, og det er ikke noe landbruk der. Derfor er byen helt avhengig av å få matforsyninger fra andre steder, forklarer Andrii.
Videre fortalte han at det foreløpig ikke hadde vært problemer med energiforsyninga i Dnipro, men at dette var noe han frykta. Flere byer hadde allerede mista deler av strømforsyninga, og fra Kyiv hadde det blitt meldt at deler av hovedstaden var uten oppvarming.

«Lever du?»
Både Daria og Andrii snakker daglig med familie og kjente på telefon. Daria forteller at det mest stilte spørsmålet har blitt: «Lever du?» Hun er blant anna bekymra for besteforeldra sine, som alle er igjen i Ukraina. Andrii har to bestemødre og en bestefar i Ukraina. Han forteller at den ene bestemora har blitt evakuert, mens bestefaren tar del i krigen.
Ingen menn mellom 18 og 60 år får forlate Ukraina nå, men må være igjen for å ta del i kampen mot den invasjonsmakta:
– Jeg har flere venner som kjemper i krigen mot russerne. Jeg snakker med flere av dem daglig, og de forteller blant anna at sirenene går annenhver time, sier Daria.

– Et modig og optimistisk folk
Årsaken til at Russland har gått til krig mot Ukraina, tror Andrii, er at russerne har en idé om at Ukraina historisk sett tilhører Russland:
– Men det er feil, poengterer han. – Ukraina er et selvstendig land med et selvstendig folk, og vi vil bestemme over oss selv.
Både Daria og Andrii forteller at de setter stor pris på at mange nordmenn viser så stor støtte for ukrainerne og stiller opp med ulike former for hjelp. Nå håper de bare at all motstanden mot den russiske invasjonen, både fra ukrainerne selv og fra store deler av verden ellers, vil føre til at det snart blir slutt på krigshandlingene:
– Ukrainere er et et modig folk, og vi er ikke redde for noe. Vi er også et optimistisk folk, og vi har tro på at dette vil ta slutt snart, sier Daria.

Oppdatering
Den evakuerte bestemora til Andrii kom lørdag til Ålesund. Hun hadde da vært på en lang og strabasiøs tur fra Dnipro, som ligger i det østlige Ukraina, til Polen. Der ble hun tatt hånd om av frivillige som kjørte henne til Oslo, og til slutt tok hun fly til Ålesund. Her ble hun møtt av Andriis familie, som hun nå bor sammen med.

Kenneth Kamp
kenneth@nyttiuka.no