Lesernes marked

Endelig svett rock og sur allsang!

Erlend Ropstad i fri dressur på USF Verftet i Bergen 1. oktober. På fredag kommer han og bandet for å sette Teaterfabrikken i full fyr. (Pressefoto: Grethe Nygaard)

Endelig er det full band-turné for en av norsk rocks fremste lyrikere, Erlend Ropstad. Fredag spiller han på Teatefabrikken.

Han kan i grunnen like gjerne kalles en av norsk lyrikks fremste rockere. Uansett hvordan man snur og vender på det, er de sterke, hverdagslige tekstene hans et like tydelig varemerke for Erlend Ropstad som hans intense og personlige musikalske uttrykk, som blir stadig mer røft og rockete.
I fjor tvang pandemien ham til å parkere bandet og ta tidsmaskina tilbake til tida som soloartist med bare sin egen stemme og gitaren. Han var likevel blant de artistene som kom heldigst fra de uforutsigbare restriksjonene.
– Det ble en veldig fin turné rundt omkring over hele landet. Jeg begynte turneen i starten av september, rett etter at det hadde blitt lov å spille for 200 mennesker, og fullførte fire-fem uker senere, like før vinduet ble stengt, forteller han.

Tilbake til Teaterfabrikken
Ett av stedene han var innom i fjor – og som han kommer tilbake til nå på fredag – var Teaterfabrikken. Det ble en av konsertene han husker aller best:
– Det var topp stemning, med alle de 200 publikummerne som det var lov å ha. En av låtene derfra kom også med på live-albumet som jeg gav ut like etter turneen, sier Erlend.
Når han nå kommer tilbake med full rockeenergi og fem mann på scenen, håper han at ålesunderne strømmer til og fyller Teaterfabrikken til randen:
– Åpninga av samfunnet kom litt brått på, og jeg skulle gjerne hatt litt mer tid på å selge ut, men jeg håper folk er har savna dette like mye som vi i bandet, og at de kaster seg rundt og kjøper billetter!

«Bikkje-albumet»
I april i år kom det også nytt album fra Erlend Ropstad, «Da himmelen brant, var alle hunder stille» – eller bare «Bikkje-albumet», som han kaller det selv:
– Det er ikke akkurat et konsept-album, men det er en hund som går igjen i mange av låtene. Det er bikkja til bassisten, blandingshunden Memphis, som vi alle er veldig glade i. Vi er i grunnen generelt glade i dyr, alle i bandet, men dette er nok første gang en hund kommer til å inspirere meg til å skrive musikk – og sannsynligvis den siste!
Albumet fikk som alltid strålende omtale av kritikerne. Blant anna ble det sekser på terningen i Dagbladet, under den enkle overskrifta «Årets råeste».

Sunnmørs-samarbeid
På den melankolske balladen «Så lenge må du bli» synger sørlandske Ropstad duett med den særegne og kritikerhylla, Kristansand-bosatte sykkylvingen Hanne Kolstø. Det er et samarbeid som strekker seg langt tilbake:
– Hanne Kolstø er en artist jeg er veldig glad i, med en fantastisk stemme og formidlingsevne. Vi har kjent hverandre i 15 år, og for 12-13 år siden – mens jeg fortsatt sang på engelsk fordi jeg var redd norsk ville ødelegge de internasjonale mulighetene mine – var vi på turne i Tyskland. Siden har jeg hatt henne med på flere album, og også på konsert på Øya-festivalen. Vi kommer nok til å samarbeide mer også – jeg håper i alle fall dét!
Erlend starta karrieren forsiktig som nedpå, kritikerrost visefyr, men kom gradvis ut av skapet som fullblods rocker. På «Bikkje-albumet» har han og bandet virkelig «dratt på», forteller han – og det gjør de minst like mye på scenen:

Svett rock
– Låtene fra den siste plata er kjempegøy å gjøre live! Vi går hardt ut, og så bare øker vi på! Publikum responderer også veldig bra, de synger med, gauler og danser, og vi får tårer i øynene og ler om hverandre på scenen … Det er så emosjonelt og ekstatisk på en gang! Å få spille svett rock til sur allsang, full pakke, høyt og vilt – det har jeg virkelig savna! Så jeg håper folk fyller Teaterfabrikken, kobler seg på lyrikken min og gir seg hen til rocken, sier Erlend Ropstad.

Av Kenneth Kamp