Lesernes marked

En halvtime med Sjefen

Statsminister Erna Solberg og Høyre-politiker Monica Molvær.

 

I forbindelse med Erna Solberg sitt besøk til distriktet i helga, fikk Nytt i Uka søndag formiddag en prat over en kopp kaffe med en strålende opplagt og energisk statsminister.

Etter åtte år i en så krevende jobb, hvordan klarer du fortsatt å hente energi til å stå i det?
– Fordi det er gøy, svarte Solberg kontant, og har selvsagt fått spørsmålet en rekke ganger før.
Agendaen for samtalen vår var helt åpen, og vi stod som utgangspunkt helt fritt til å velge tema.
– Klart det, så får vi se da om det er alt jeg vil svare på, smilte Solberg.

Om vindkraft på Haramsøya
Vi visste at statsministeren har fulgt med på det som har skjedd på Haramsøya i det siste, og jeg ønsket derfor svar på hva hun tenkte rundt at noen av vindkraftmotstanderne har beskrevet det som har skjedd der ute som et statlig overgrep.
– Dette er jo egentlig noe som ble besluttet av andre, før min tid som statsminister. På det tidspunktet var vindkraft ikke lønnsomt, men nå gjør ny teknologi det mulig å tjene penger på dette. Jeg har selvsagt stor forståelse for at det kommer reaksjoner både på Haramsøya og andre steder hvor slike vindkraftparker blir etablert, særlig når disse blir større enn det som var utgangspunktet. Men denne regjeringen mener også det er viktig å bidra til forutsigbarhet for de som ønsker å investere, og nå er jo dette også prøvd rettslig, svarte Solberg.
Hun mener likevel at motstanden ikke har vært forgjeves, og at den har bidratt til å få på plass nye og bedre konsesjonsregler for vindkraftutbygging, der lokal støtte vil bli vektlagt i langt større grad enn tidligere.Men uavhengig av det har dette skapt dype mellommenneskelige sår i et tidligere godt sammensveiset øysamfunn. Hva tenker du om det?
– Jeg håper det er mulig å gå videre der ute, og at alt det gode engasjementet som er der kan brukes til å bygge et enda bedre lokalsamfunn, svarte hun.

 

(Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

Møreaksen
En fersk meningsmåling fra Norstat viser en massiv motstand mot Møreaksen i Møre og Romsdal.
Er du overrasket over dette, og viser ikke det at man kanskje burde bruke mer tid på en grundig utredning også av andre alternativer?
– En omkamp om dette nå er en god strategi for dem som ønsker en utsettelse. Da vil i tilfelle mange andre komme foran i køa, og kryssingen av Romsdalsfjorden vil bli skjøvet fryktelig mange år ut i tid, sa hun.
Hun påpekte videre at Møreaksen er svært grundig utredet, over mange år, og at dette er et prosjekt med svært høy samfunnsnytte.
– Jeg synes også det er kos med en fergetur når jeg er på ferie, men for næringslivet vil ferger alltid være en barriere. Å få bygget dette området sammen til en bo- og arbeids-region vil øke hele regionens attraktivitet og konkurransekraft. Det vil bli lettere å trekke til seg arbeidskraft med riktig kompetanse, som i fremtiden vil være helt avgjørende for verdiskapingen og attraktiviteten til hele denne regionen, forklarte hun.
Møreaksen er sammen med Hordfast et av de største samferdselsprosjektene i revidert nasjonal transportplan for 2022 til 2033, som ble vedtatt av Stortinget for bare noen få dager siden.

Opprør i Haram
Når Solberg ble utfordret på kommunesammenslåingen, og konfrontert med at det kun ett og et halvt år etter sammenslåingen er dannet et eget selskap for å få reetablert Haram som egen kommune, ble hun litt strengere i blikket.– De aller fleste kommunesammenslåinger har gått bra, og innbyggerne er fornøyde med de tjenestene de får fra den nye kommunen sin, hevdet hun.
Men hos mange i Haram er frustrasjonen stor. De føler at de hverken blir sett eller hørt når de henvender seg til den nye kommunen sin. Og slik er de ikke vant til å ha det.
– Jeg kjenner godt til Haram-samfunnet, og kjenner godt både suksessen med intro-duksjonsprogrammet for flyktninger og den tette samhandlingen mellom lokalsamfunn, næringsliv og kommunen. Jeg tror dette er gode eksempler på erfaring og kunnskap man må ta med inn i den nye storkommunen. Så må vi ikke glemme at vi i denne perioden også har stått midt i en pandemi, så jeg tror det er viktig å være litt tålmodig, svarte hun.

 

Koronapandemien
Mener du fortsatt at det var klokt å holde grensene åpne for arbeidskraft fra øst- Europa slik dere gjorde i fjor høst, ville jeg vite?
– Nå var det vel ikke slik at vi hadde helt åpne grenser, svarte hun kontant. – Det var strenge krav til både testing og karantene. Men så må jeg kanskje vedgå at vi hadde litt for stor tillit til at alle fulgte regelverket, innrømmet hun.
Hva synes du selv har vært mest krevende i disse månedene med pandemi?
– Usikkerhet kombinert med det å måtte ta kjappe beslutninger, svarte hun, i det en av rådgiverne brøt høflig, men bestemt inn og minnet om at det nå bare var syv minutter igjen til hun måtte være i Skansegata for neste avtale.
Hun nikket og fortsatte med å forklare at det også har vært mye mer krevende med gjenåpning enn med nedstenging.
– Mye mer krevende, fordi vi må prioritere noen foran andre. Vi har blant annet i det siste blitt beskylt for å prioritere øl fremfor idrett, noe som selvsagt ikke er riktig! Men vi har prioritert alle de tusener av arbeidsplasser i restaurant- og serveringsbransjen fremfor fritidsaktiviteter for voksne. Det er ikke de som drikker ølet som er viktig, men å ivareta jobbene til dem som serverer det, avsluttet Solberg.
Så var det tid for en liten fotoseanse før Norges statsminister hastet videre til neste avtale.

Kåre Stig Nøstdal
Redaktør