Lesernes marked

Det ukjente blåmeislivet

I «Blåmeisene i ospestammen» viser fotograf og journalist Roger Engvik unike bilder fra livet til blåmeisene i en ospestamme. (Foto: Roger Engvik)

Gjennom tolv år har Roger Engvik fotografert og filma blåmeiser i en ospestamme. Nå har blåmeislivet blitt bok.

Roger Engvik har alltid interessert seg for fugler og har hatt fuglekasser nær sagt hele livet. For en del år siden var det mange som fulgte spent med på sendingene fra webkamerane han og Prosjekt Havørn hadde satt opp for å følge med på et havørnpar på Søre Sunnmøre. Etter hvert flytta ørnene reirplassen, og dermed ble det stopp for havørnprosjektet. Engvik hadde likevel ikke lyst å gi opp ideen om kameraovervåking av fuglereir.
– Jeg ville finne en mindre sensitiv fugleart, og det endte med at jeg gikk fra en av våre største fugler til en av våre minste, nemlig blåmeisen, som var fast gjest i fuglekassene mine, forteller han.

Øye inn i sovekammerset
Han laga til et hull i fuglekassetaket der han satt inn en innretning som han kunne plassere webkameraet i. Det første kameraet gav bare lavoppløselige stillbilder, men Engvik var likevel begeistra:
– Det var som å ha et øye inn i sovekammerset til fuglene! Det var helt fenomenalt!
Snart investerte han i bedre utstyr, og etter flere oppgraderinger hadde han et kamera som tok opp film i HD-kvalitet, og som dessuten hadde mulighet til å ta ut stillbilder.

I «Blåmeisene i ospestammen» viser fotograf og journalist Roger Engvik unike bilder fra livet til blåmeisene i en ospestamme. (Foto: Roger Engvik)

Unikt materiale
– Jeg fikk etter hvert et helt unikt materiale. Tore Slagsvold, en biologiprofessor i Oslo som har publisert mye om blåmeis, og som jeg har hatt kontakt med, har sagt at det er flere ting som har kommet fram på opptaka mine, som man ikke visste fra før, sier Engvik stolt.
Blåmeishunnen bruker gjerne fremmede fjær til å dekke til egga når hun er ute av reiret; dette kan gjerne være hønsefjær som er farga i skarpe farger av mennesker, for eksempel slike som vi bruker på fastelavnsriset:
– Jeg fant ut at disse fremmede fjæra også fungerer som signalfjær og gir beskjed til andre blåmeiser om at reiret er opptatt, forteller Engvik.

Ringmerking og navning
Siden blåmeisene er så like hverandre, måtte Roger Engvik få dem ringmerka for å klare å skille dem fra hverandre. På den ene foten fikk de plastringer i ulike farger; på den andre en metallring med et unikt nummer på. Fanging og ringmerking av fuglene ble gjort av en person med sertifikat til å drive med ringmerking, slik loven krever. Når den jobben var gjort, gav Engvik fuglene navn etter de tre siste sifrene på identifikasjons-ringmerket.

Drapskatter
I tillegg til å ta ut stillbilder fra webkameraet, har Engvik også fotografert blåmeisene med speilreflekskamera utenfor kassa og i inngangen. Begge typer bilder er med i boka «Blåmeisene i ospestammen», der vi får følge ulike blåmeiser som flytter inn, finner seg partner og etablerer seg. Men ikke sjelden skjer det at den ene blåmeisen plutselig er borte. Da er det ofte det en katt som gjør at blåmeislivet blir altfor kort:
– Mange småfugler blir drept av biler eller av å krasje med vindusruter, men det er kattene som dreper flest. Katter hører ikke hjemme i norsk
natur, og jeg skulle ønske at folk var flinkere til å passe på dem!

Bestemte hunner
Når den ene blåmeispartneren er borte, går det ikke lang tid før den som er igjen – enten det er en hann- eller hunnmeis, begynner å kurtisere og lokke til seg en ny:
– Om det er en hannmeis som er igjen, må jeg rydde reiret helt tomt før han får en ny hunnmeis til å flytte inn til seg. Hunnmeisene vil nemlig helst starte med tom kasse og bygge opp nytt reir helt selv, forteller fugleelskeren – eller fuglikeren, som Roger Engvik omtaler seg selv og sine likesinnede i boka.

 Av Kenneth Kamp