Lesernes marked

Derfor har Trine en binders på armen

Trine Stamnæss i butikken i Kongens gate.

Det er en gullsmed full av historier som fylte 130 år 9. mai. I dag er det Trine Stamnæss som er 4. generasjons driver av den tradisjonsrike bedriften.

Stamnæss binders på armen.

Det var Trines Oldefar, John Stamnæss, som 9. mai 1892, kun 24 år gammel, startet guldsmedforretningen i daværende enkefru Schielderups gaard i Storgaten i Ålesund, heter det litt rundt gjenfortalt i et historisk skrift fra 1929.
– Jeg vet egentlig ikke hvorfor oldefaren min valgte å bli gullsmed, men noe skulle man jo leve av også på den tiden, og det var vel greit å kunne et håndverk, filosoferer Trine.
Og det var John Stamnæss som blant annet laget den ikoniske Märtha knappen, og laget også en offisiell gave, en veskelås som ble gitt til kronprinsesse Märtha i 1929. Han var nok en allsidig type, for i den samme boka står det videre: «Stamnæss har i sine fristunder dyrket sang og musikk, likesom han har været en interessert skytter og den dag i dag en aktiv turner».
Trines oldefar kjøpte bygården i Storgata 9, og gullsmedvirksomheten gikk etter hvert i arv til sønnen Harald, som bodde med familien sin på Skuggenhaugen.
– Deler av det gamle gullsmedverkstedet til oldefaren min står faktisk i dag inne på museet i Borgundgavlen, forteller Trine, og legger selvsagt ikke skjul på at hun synes det er litt stas.

John Stamnæss.

Engasjement med konsekvenser
Harald var nok, som sin far, en som lot seg engasjere. For under okkupasjonen i 2. verdenskrig, ble han tidlig aktiv i motstandskampen. Det var et engasjement som skulle få store konsekvenser: Han ble etter hvert avslørt, arrestert, og sendt til Grini. Derfra ble han sendt videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland, hvor han ble holdt i fangenskap til krigens slutt.

 

Guldsmed John Stamnæss forretningsgaard.

Fortsatte motstandskampen
Da nazistene fant ut at han var en flink gullsmed, ble han tvunget til å lage smykker til dem av gullet de tok fra jødene i leiren. Selvsagt vekket dette både trass, og helt sikkert avsky, hos en norsk motstandsmann. Han begynte derfor etter hvert å gravere inn kamuflerte små nisseluer på alle smykkene han laget. Sammen med blant annet en binders på jakkeslaget, var nisselua et symbol på motstandskampen hjemme i Norge.
– Det gjorde nok tilværelsen i Sachsenhausen litt mindre uutholdelig, at han visste at nazistene gikk rundt med smykker merket med et norsk motstandssymbol. Det ble på en måte hans personlige hevn, men kunne selvsagt fått fatale konsekvenser om det ble oppdaget, sier Trine
– Jeg har ofte tenkt at jeg burde forsøke å spore opp noen av disse smykkene, men vet ærlig talt hverken hvor jeg skal begynne, eller om det er mulig. Derfor har det foreløpig bare blitt med tanken, forklarer hun.
Men for å hedre historien til bestefaren bærer hun ofte et armbånd med en binders som motiv.

 

Interiør i butikken etter utvidselen i 1917.

Utviklet «arvesølvet»
Oppholdet i Sachsenhausen satte dype spor og skulle prege Harald resten av livet.
– Bestefaren min ble nok aldri helt seg selv igjen. Og selv om farmoren min hadde drevet butikken, og utrolig nok også motstandskampen, videre under krigen, måtte min far, Audun, overta virksomheten i 1957, forteller hun.
Audun Stamnæss var en av flere som i 1972 kjøpte den gamle skofabrikken på Moa og startet forløperen til det vi i dag kjenner som Moa kjøpesenter. I 1985 valgte han å flytte hele virksomheten dit.

Første kvinne i rekka
Det var denne butikken Trine Stamnæss overtok i 1993.
– Jeg var som min oldefar, ganske ung da jeg overtok, og bare 23 år gammel følte jeg meg nok ikke helt klar for oppgaven, sier hun.
På tross av ung alder må det vel sies å ha gått rimelig greit. I 2015 kjøpte Stamnæss lokalene til tidligere Gullsmed Danielsen i Kongens gate, og dermed fikk de igjen butikker både på Moa og i Ålesund sentrum.

Ei engasjert dame
I tillegg til å drive virksomheten i Ålesund, er Trine også leder i Norges Gullsmedforbund.
– Mye av engasjementet mitt der handler om at jeg brenner for å bedre utdanningstilbudet i Norge. Gullsmedutdanningen er langt fra god nok i dag, så her må det gjøres et betydelig stykke arbeid inn mot de rette instanser, forklarer hun.

«Märtha-knappen» og veskelås.

Teknologi og bærekraft
Heller ikke gullsmedbransjen er upåvirket av den teknologiske utviklingen, og digitalisering og 3D-print har for lengst gjort sitt inntog også her.
–Selv om teknologien har gitt oss mange gode hjelpemidler, skal du fortsatt vite hva du holder på med. Heller ikke på 3D-print blir sluttresultatet bedre enn det du putter inn, sier hun.
Hun mener også at økt oppmerksomhet på miljø og bærekraft har endret bransjen de siste årene.
– Jeg merker at folk er blitt mer bevisst på å kjøpe kvalitet som varer. Jeg tror at høy kvalitet vil bli enda mer etterspurt framover, at mellomsjiktet vil bli mer eller mindre borte, og at det alltid vil være plass for det man kjøper rimelig bare på gøy, avslutter hun.

Kåre Stig Nøstdal
ksn@nyttiuka.no