Lesernes marked

Bråstopp for AaFK-feiringa, 2-1 ble 2-2 på overtid

Sigurd Haugen scoret begge målene da AaFK spilte uavgjort 2-2 mot Tromsø. Har jakten på toppscorertittelen begynt? (Foto: Srdan Mudrinic)

– Det e sånn det e, sa en tydelig skuffet Lars Arne Nilsen, – dommerne gjør feil.
Jeg er for så vidt helt enig med AaFK-treneren, men jeg vil likevel ikke ta et bombastisk standpunkt om det burde vært blåst for frispark da Kristoffer Ødemarksbakken ble felt.
Fakta er at dommer Marius Lien lot spillet gå videre, og istedenfor ble vi alle vitne til at Tromsø kontret inn utligning til 2-2 da stadionuret viste knappe fem minutter på overtid. Seier og tre flotte hjemmepoeng ble dermed redusert til ett poeng. En solrik påske, behagelig temperatur og en på alle måter flott kveld på Color Line stadion kunne egentlig ikke fått en verre slutt for AaFK og lagets supportere.
Klart det er ekstra surt at seieren glipper på overtid, men uansett har AaFK-treneren fullstendig rett når han sier det han sier. Fotballen har aldri vært helt rettferdig, dommeravgjørelser går begge veier. Noen ganger i favør av eget lag, andre ganger i disfavør. Slikt er det, og slik kommer det alltid til å være.

Ulike meninger. Etter kampslutt mente flere av AaFK-spillerne at dommeren hadde opptrådt feigt da han ikke blåste for frispark, mens tonen fra Tromsø-leiren var mere dempet og ikke så kategorisk. Kanskje ikke så uventet at meningene spriket, det har vi vel opplevd mange ganger før. Ikke sant? At Tromsø-trener Gaute Helstrup i et TV-intervju mente at det var tull å diskutere denne dommeravgjørelsen hører også med til historien. Likeså at det i Eurosport-studioet var uenighet om det var frispark eller ikke.
Om VAR (videodømming) hadde blitt brukt ville vi muligens fått en avgjørelse i favør av AaFK, men VAR er foreløpig ikke aktuelt for norsk toppfotball.
Derfor mener jeg det er like greit å glemme hele greia, det er i hvert fall min anbefaling til Nilsen og hans mannskap.
La heller tankene vandre videre til det som spillerne kan gjøre noe med. Jeg er ikke sikker, men spørsmålet er om den defensive biten hanglet noe før Tromsø-innbytter, Jostein Gundersen, utlignet til 2-2. Både ved innlegget og ved headingen innbiller jeg meg at det kunne det vært gjort en bedre jobb. Isak Dybvik Määttä hadde muligheten til å presse hardere på kant, og Besim
Serbecic lot målscoreren slippe til for lett. Slik så det i hvert fall ut fra min plass på pressetribunen.

1-0 og 2-1. Jeg forstår utmerket godt at Sigurd Haugen hadde spesiell grunn til å være skuffet denne mandagskvelden. Han ble byttet ut da det gjenstod et par minutter av ordinær tid, hadde signert to flotte scoringer, og var sannsynligvis nokså sikker på at det var nok til å vinne denne hjemmekampen. Men det var det altså ikke, dessverre.
Han skal likevel ha honnør for scoringene. Selvfølgelig. Ikke bare var det hans to første i årets eliteseriesesong, begge var også av skikkelig bra kaliber. 1-0 kom etter et knallhardt skudd, lavt plassert i hjørnet fra 17 meter. Riktignok fikk han sjansen etter at en slurvete pasning fra Tromsø-keeperen ble snappet opp av Erlend Segberg. Men uansett vorspiel, skuddet var en liten drøm i seg selv.
2-1 etter en oppskriftsmessig kontring, og et utagbart skudd forbi en utrusende keeper. Det hele startet med en presis langpasning fra en annen Haugen, fornavn Fredrik.

Mange mål. Etter 15 fulltreffere i treningskampene var forventningene naturligvis store før sesongstart. Uten scoringer mot KBK og Viking i de to første serierundene må det ha vært en deilig og befriende følelse for AaFK-spissen å få hull på den såkalte byllen.
Uten nettkjenning ville det heller ikke vart lenge før både supportere og media hadde begynt å snakke om måltørke, og det hadde naturligvis ikke vært særlig hyggelig for Sigurd Haugen. Men likevel et krav han må akseptere i og med at han selv har sagt at han ønsker å kjempe om toppscorertittelen i årets sesong.
Jeg innrømmer glatt at jeg før Tromsø-kampen noterte nettopp måltørke på blokka, det ville blitt et aldri så lite poeng i min kommentar denne uka om laget hadde tapt, og Sigurd Haugen stod uten scoringer så langt i sesongen. Heldigvis – også for meg – slapp vi en slik fokus.

Taktisk overraskelse. At laget lå lavt i lange perioder er imidlertid en annen fokus. I forrige kamp, borte mot Viking, var det forståelig at laget lå lavt. Det var muligens den beste taktikken mot et angrepsvillig Viking-lag, men å følge opp på samme måte hjemme mot Tromsø greier jeg ikke helt å forstå.
Det overrasket meg faktisk at laget lå så langt tilbake, ikke minst med tanke på hvor offensivt og godt angrepsspillet fungerte i forrige hjemmekamp, mot KBK. Spesielt var det gode angrepstakter de første 45 minuttene i den kampen.
I begynnelsen av første omgang, og i store perioder av andre omgang, fikk Tromsø merkelig nok styre kampen, også et godt stykke inne på AaFK sin banehalvdel. Først etter at AaFK tok ledelsen med 1-0 etter 17 minutter ble det særlig dreis på den offensive angrepsviljen. I andre omgang var det merkelig nok også gjestene fra Tromsø som fikk styre mye av spillet, mens det virket som AaFK var mest interessert i sporadiske kontringer.
Tar jeg feil i mine antakelser, eller har jeg rett? Uansett, jeg håper virkelig jeg får se et mere offensivt og høyt-jagende AaFK-lag kommende lørdag, et lag som tør å by på seg selv, og et lag som våger å gjøre det.
Bortekamp aldri så mye, men jeg tror faktisk at det er den beste resepten for å vinne over Odd.

Av Per Rich Hunstad