Lesernes marked

Bærekraft-prat

Både NTNU og Framtidslaben ville gjerne lære Harald Grytten om bærekraft. Det ble to samtaler som alle parter ble ørlite klokere av.

Sist uke skrev Harald Grytten et leserinnlegg i Nytt i Uka der han harselerte med det allestedsnærværende ordet «bærekraft». Begrepet blir nå brukt så mye at det har mista all mening, var essensen i budskapet hans. Innlegget ble flittig kommentert i sosiale medier, og både NTNU Ålesund og Framtidslaben tok kontakt for å få en prat om bærekraft med den 82 år gamle, stadig like enga-sjerte skribenten.
Den første som inviterte til samtale, var Johanne Kjerstad, rådgiver for havrom, energi og bærekraft ved NTNU og leder for NTNUs Bærekrafttorg. Hun var slett ikke uenig med Grytten – men heller ikke helt enig.
– Innlegget var ganske treffende, og det er helt rett at ordet «bærekraft» nå blir brukt i alle mulige sammenhenger. Det gjør at det kanskje er i ferd med å bli litt utvaska. Det er likevel et godt og beskrivende ord, så spørsmålet da er hvordan vi kan bruke det på en bedre måte framover, sa Kjerstad.

Lederen for NTNUs Bærekrafttorg i Ålesund, Johanne Kjerstad, og Harald Grytten ble enige om at ordet «bærekraft» med fordel kan brukes mindre – og at det er viktig å bruke og fordele ressurser på en god og rettferdig måte for alle.

Brundtlandkommisjonen
Hun starta med å vise til den opprinnelige betydningen av ordet, som stammer fra Brundtlandkommisjonens sluttrapport fra 1987, «Vår felles framtid». Der ble «bærekraftig utvikling» definert som «en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine».
Uttrykket «bærekraftig utvikling» ble altså brukt for å beskrive en utvikling som kan fortsette inn i evigheten uten at det går på bekostning av dem som kommer etter oss.
– Seinere har definisjonen blitt utvida med at det må være en utvikling som tar hensyn til hele verdens befolkning, ikke bare i framtida, men også i dag. Dessuten har man tatt med at en bærekraftig utvikling må sikre livsgrunnlaget ikke bare for menneskene, men også for andre arter. Det handler altså ikke bare om miljøperspektivet, men også om den sosiale dimensjonen. Det siste er det mange som glemmer, poengterer Kjerstad.

Grønt eller brunt
Hun er altså likevel enig med Harald Grytten i at når begrepet brukes om «alt», så kan man stille spørsmål ved om det egentlig betyr noe som helst. Akkurat dét er man også bekymra for i EU, kan hun fortell, og derfor er man der i ferd med å utvikle en mer entydig klassifisering av hva som kan kalles bærerkraftig og ikke:
– EU holder på å lage en lov som skiller mellom «grønne» og «brune aktiviteter». Det som allerede er klart, er at alt av olje- og gassproduksjon vil bli definert som «brunt» og ikke vil få lov å kalle seg bærekraftig, opplyser hun.

Bærekraftig norsk
Harald Grytten tar ordet:
– Jeg faller litt av lasset her, for du snakker veldig fort … Jeg foretrekker en mer bærekraftig norsk, som er langsommere og mer presis. Men jeg tror du prøver å si noe som kanskje er positivt. Det jeg likevel ikke forstår, er hvorfor man må bruke et begrep som er så åpent for å bli misbrukt. Det er mye bedre å være konkret!
For å konkretisere, viser Bærekrafttorg-lederen til FNs bærekraft-mål nummer 12, om «ansvarlig forbruk og produksjon»:
– Vi vet at ti prosent av alle utslipp kommer fra klesindustrien, og klær er den desidert største kilden til mikroplast i havet. Samtidig vet vi at det aller meste av klærne våre produseres i lavkostland. «Ansvarlig forbruk og produksjon» handler blant annan om at vi må begynne å lage klær som varer og som kan repareres. Vi må tenke langsiktig, forklarer hun.
Harald innvender:
– Alt det du sier nå, er vel og bra, men man trenger ikke bruke ordet «bærekraft» for å snakke om det. Det har blitt så utvatna at det bare blir absurd, sier han.

Bærekraftig tran
– Men selv om det har blitt litt utvatna, så er det mange som har postive assosiasjoner til ordet «bærekraft». Jeg selv er jo født etter at at Brundland lanserte begrepet og er oppvokst med det, og for meg betyr det bare noe positivt. Slik er det også for mange andre i min generasjon, poengterer Kjerstad.
Harald Grytten, derimot, er ikke så sikker på om «bærekraft» skaper så mange positive assosiasjoner hos folk flest:
– Jeg leste for eksempel på ei flaske «Møllers Tran», og der var ordet «bærekraft» brukt to ganger. Da blir det bare tøv for meg, og det oppleves ikke positivt i det hele tatt.
Kjerstad gir inntrykk av at hun kan forstå at det kan oppleves som litt for mye med to ganger bærekraft på ei tranflaske; samtidig kan hun forstå at produsenten ønsker å bli assosiert med et så positivt begrep. Og som restprodukt fra fiskeindustrien må da tran være et ganske bærekraftig produkt?

Enighet
Til slutt oppsummerer Johanne Kjerstad samtalen slik:
– Jeg mener det er kjempeviktig å bevare begrepet «bærekraft», men jeg er enig i at vi kan bli mer restriktive med bruken og at vi må være tydeligere og mer konkret om hva vi mener med ordet. Kanskje vi kan bli enige om at jeg skal forsøke å bruke ordet «bærekraft» mindre, og så kan du, Harald, snakke mer om å bruke ressurser på en fornuftig måte?
Og dén oppsummeringa kan Harald Grytten være med på.

 

Daglig leder for Framtidslaben, Mariell Furnes Mannseth (t.v.) og kommunikasjonsansvarlig for Framtidslaben, Anne Bente Skjellum, er enige med Harald Grytten: Ordet «bærekraft» har blitt altfor utvatna, og et mest mulig konkret og presist språk er viktig. (Foto: Iselin Francesca Flem)

Helt enige!

Også på Framtidslaben er dagene gjennomsyra av bærekraft. Harald Grytten får likevel full støtte.
– Jeg er så enig! «Bærekraft» er et ord som blir brukt altfor mye; det har blitt så altomfattende at det har mista krafta. Men selv om ordet har blitt forslitt, er innholdet likevel viktig, sier Mariell Furnes Mannseth, som er daglig leder av Framtidslaben.
Framtidslaben er en del av FNs program for «smarte og bærekraftige byer» og skal bidra til å nå FNs 17 bærekraftmål. Trass i dette, får altså Harald Grytten full forståelse for at det kan bli litt for mye snakk om bærekraft i litt for mange sammenhenger.
Anne Bente Skjellum, som er kommunikasjonsansvarlig for Framtidslaben, uttrykker også full enighet med Grytten når han etterlyser et mer konkret og presist språk:
– Selv om likestilling mellom kjønnene er et av FNs bærekraftmål, trenger vi ikke å bruke ordet «bærekraft» når vi snakker om likestilling. Likestilling er likestilling, fastslår hun.
Og dermed kunne Harald Grytten forlate Framtidslaben vel fornøyd med at noen av dem som arbeider hver eneste dag med å gjøre verden mer bærekraftig, i det store og hele er ganske enig med ham om at ordet «bærekraft» ikke er så bærekraftig lenger … Men innholdet i ordet, derimot, det er minst like viktig som da det ble lansert for 34 år siden.

Av Kenneth Kamp