Lesernes marked

Atmosfærisk loftsjazz fra Vatne

Ol’ Burger Beats, alias den Oslo-bosatte vatnebygderen Ole-Birger Neergaard, er først og fremst hip-hop-produsent, men også (jazz-)pianist og saksofonist. (Pressefoto: Lisana Preteni)

Ol’ Burger Beats kaller han seg, den produktive produsenten og musikeren Ole-Birger Neergård fra Vatne. Nylig gav han ut ei plate der han går tilbake til jazzrøttene sine.

«Loft» er tittelen på på det siste albumet til Ol’ Burger Beats. Det er en instrumental jazzplate, hovedsakelig pianobasert, med et svevende, atmosfærisk lydbilde. Med seg på plata har han også tre godt voksne, anerkjente undergrunnsmusikere som var aktive allerede under det som gjerne ble kalt «loft-scenen» i New York på 1970-tallet.
– Det var musikere som bodde på forlatte loft i industrielle hus, der de også laga musikk og spilte inn sammen. Alt var veldig analogt og organisk, og musikerne tok eierskap til hele næringskjeden. Det var til og med vanlig at de tegna coverne sine selv, slik jeg også har gjort denne gangen, forteller Ole-Birger Neergaard.

Albumet «Loft» er innspilt på kassettspiller på loftet til foreldra på Vatne, på to gamle, elektriske piano.

Tre sjeldne legender
De tre levende jazzlegendene som han har fått med seg på «Loft»-albumet er i alderen 70 til 80 år: saksofonist og fløytist (med mer) Ralph Thomas, saksofonist og klarinettist Wendell Harrison og multiinstrumentalisten Idris Ackamoor. Ole-Birger hadde ikke venta å få ja da han sendte dem melding og spurte om de ville bidra på plata hans, men de var superpositive:
– Dette er folk som kanskje ikke er så kjente for folk flest, men de er store navn blant musikere og platesamlere. De gav ut veldig kreative album i svært små opplag, kanskje bare 500 LP-er, og i dag er disse veldig sjeldne og ettertrakta, forteller han.

Hip-hop-produsent
Også tidligere har Ole-Birger brukt internett til å samarbeide med amerikanske musikere, men da har det i hovedsak vært rappere. Det er nemlig som hip-hop-produsent han har vært mest aktiv:
– Jeg liker å fordype meg i produksjon, og selv om jeg kan spille ganske bra på piano og saksofon, så har jeg brukt det mest til å sample meg selv.
Han forteller videre at han har drevet med musikk siden 2012 og stort sett gitt ut et album i året siden den gang. De siste åra har han imidlertid vært enda mer produktiv, og i fjor gav han for eksempel ut de to svært ulike albuma «Dialogue» med Molde-/Gossen-rapperen Vuyo (som delvis har vokst opp i Sør-Afrika og Zambia) og «I am Leaving» med søstera Née Pauline. Mens det første er prega av solid, mørk og røff rapping kontrastert av lett pianojazzakkompagnement, er det andre et mer reint jazzalbum, prega av et lyst og luftig lydbilde.

Egenutfordring
– Så langt har jeg drevet mest med vinylsampling, men med «Loft» hadde jeg lyst å utfordre meg selv, spille alt selv og gå tilbake til jazz-røttene mine, sier han.
Ole-Birger vokste opp i en familie der det ble spilt mye musikk, og særlig mye jazz, men musikken fra «loft-scenen» og annen smalere jazz har han i hovedsak funnet fram til etter hvert som han har gravd seg ned i musikken og oppdaga mer og mer sjeldne og originale ting.
Til forskjell fra tidligere, er «Loft» så og si fri for sampling – og selvsagt er den innspilt på et loft, på to elektriske piano med veldig ulike lydbilder, et Fender Rhodes og et Wurlitzer 200A:
– Jeg hadde lyst å utforske det gamle tape-lydbildet, så jeg spilte inn små improvisasjoner og utforskende akkordrekker på en kassettspiller på loftet hjemme hos foreldrene mine på Vatne. Deretter har jeg tatt med meg kassettene til hjemmestudiet mitt i Oslo, forteller han.

Selvlært
Ole-Birger har gått kulturskole, tatt pianoundervisning og gått i korps, men noen ellers er han selvlært både som musiker og produsent. Forsøket på å ta en musikkrelatert utdannelse var ikke noen suksess:
– Jeg begynte på musikkteknologi i Trondheim og hadde tenkt å fordype meg i å lage beats, men studiet viste seg å være noe helt anna enn jeg hadde tenkt. Det endte med at jeg laga så mye musikk jeg kunne på fritida, så gav meg jeg meg med studia etter et år.

Kort er godt
Et kjennetegn både ved «Loft» og de andre albuma fra Ol’ Burger Beats, er at låtene i stor grad er veldig korte. Sjelden lenger enn tre minutter, og gjerne så korte at de ikke bikker minuttet en gang:
– Korte låter er ganske typisk for den instrumentale hip-hop-sjangeren: Man tar gjerne et lite utdrag fra ei plate og lar det gå i loop fram til man føler at man har fått en passe dose og er fornøyd. Da trenger det ikke være så langt. Men jeg er også glad i høre på gammal prog, der låtene kan vare veldig lenge, humrer Ole-Birger Neergaard.

Kenneth Kamp
kenneth@nyttiuka.no

Med seg på «Loft» har Ol’ Burger Beats fått med seg tre levende jazzlegender som alle var aktive i New Yorks Loft-miljø på 1970-tallet, fv.: Idriss Ackamoor: (foto: Pat Mazzera), Ralph Thomas (foto: Pierre Tan) og Wendell Harrison (foto: Noah Elliott Morrison ved Detroit Institute of Arts).