Lesernes marked

Alle fastlegelister i byen er nå fulle

Tillitsvalgt for fastlegene i Ålesund kommune, Knut Egil Eik fortviler over at fastlegeordninga også i Ålesund er i ferd med å kollapse. Selv om han mener hovedansvaret ligger på nasjonalt nivå, hos regjeringa, mener han det også er mye kommunen kan gjøre for å bedre situasjonen. Blant anna vil han ha slutt på nedbygginga av institusjonene, da overføring av pasienter til hjemmene, fører til økt press på fastlegene. (Foto: privat)

I hele nye Ålesund kommune er det nå bare én fastlege – på Haramsøya – som har ledige plasser på pasientlista. I tillegg er det ledige plasser på to lister uten fast lege i Brattvåg.

Knut Egil Eik er tillitsvalgt for fastlegene i Ålesund kommune. Han forteller at krisa har vært varsla lenge, og at den først og fremst skyldes passivitet både fra nåværende og forrige regjering:
– Nå er det veldig ille, og hele fastlegordninga er i fare. Den viktigste grunnen til at det har blitt slik, er at Staten hele tida utsetter å gjøre tiltak for å bedre rekrutteringa. Nå kom det ikke så mye som en krone til dette i revidert statsbudsjett heller. Det virker rett og slett som målet til regjeringa – både denne og den forrige – er å bygge ned hele fastlegeordninga og få pasientene over i de private legesentrene, sier Eik.

Starta som suksess
Da fastlegeordninga ble innført i 2001, ble den raskt sett på som en suksess. Pasientene fikk i langt større grad en fast lege å forholde seg til, samtidig som legene fikk bedre muligheter til å følge opp pasientene over langt tid. Dessuten var arbeidshverdagen for legene langt mindre krevende enn i dag – og lønnsbetingelsene bedre:
– I starten var fastlegeordninga godt finansiert, og vi hadde til og med en pensjonsordning, men den ble fjerna i 2010. Etter hvert har vi fått flere tyngre pasienter og flere oppgaver, samtidig som finansieringa har stått i ro. I dag er det derfor nesten ingen som vil bli fastlege lenger, samtidig som mange vurderer å slutte, forteller Eik.

Tyngre pasienter
En grunn til at det har blitt flere tyngre pasienter på fastlegelistene, forklarer han, er at det har blitt stadig vanskeligere å få fastlege. Dermed er det flere pasienter med kroniske sykdommer som må stå på venteliste for å få fastlege, og disse fyller opp listene etter hvert som det blir ledige plasser. Men kanskje vel så viktig er nedbygginga av omsorgsinstitusjonene. Og da er vi inne på kommunens ansvarsområde:
– En institusjonslege går fra pasient til pasient og har med seg ansatte fra institusjonen som gir oppdatert informasjon om hver enkelt. Det blir mye mer effektivt enn når legene skal reise rundt i hjemmene og besøke pasientene, uten å ha med seg noen som kjenner dem. Samtidig overføres pasienter fra de polikliniske avdelingene på sykehusene og ut i hjemmene, og da får fastlegene ansvaret for dem, også, forklarer han.
Verdiløse pasientlister
Arbeidshverdagen for fastlegene har nå blitt så vanskelig, ifølge Eik, at det nesten ikke er noen yngre leger lenger som ønsker å bli fastlege. I tillegg er det mange eksisterende fastleger som tenker på å slutte og finne seg andre stillinger. Det har igjen ført til at de tidligere dyre og ettertrakta pasientlistene har blitt så godt som verdiløse, opplyser Eik:
– Før måtte man betale opp til 1,3 millioner kroner i goodwill og utstyr for en ettertrakta fastlegeliste. De som har kjøpt slike lister, driver ofte privat virksomhet og er medeiere i legesentrene. Dersom de blir syke eller ønsker å slutte som fastleger og ikke får solgt listene sine videre, så har de fortsatt løpende utgifter som de er pliktige til å dekke for legesenteret. Dette bidrar til at nye leger skremmes frå å ta over fastlegehjemler, forklarer han
Enda et problem som Eik nevner, er at kommunen er pliktig til å tilby legedekning for befolkninga, men mangler lokaler for nye hjemler som må opprettes i tida som kommer.

Krevende med hjemmepleie
Det viktigste for å redde fastlegeordninga, ifølge Knut Egil Eik, er at staten må tilføre ressurser til ordninga, slik at det blir mulig for kommunen å gjennomføre ambisjonene fra den nye legeplanen som ble vedtatt av kommunestyret i fjor.
– Fastlegene må kunne ha færre pasienter på listene. I tida som kommer er det flere erfarne fastleger med store fastlegelister, som skal pensjonere seg. Hver av disse må erstattes av to yngre leger, som vil ha halvparten så store lister, sier Eik.
Videre mener han at kommunen må stoppe nedbygginga av institusjonsplassene og følge opp kommunens legeplan. Ideen om å oppgradere hjemmetjenesten holder ikke vann, hevder han, blant anna fordi det er for vanskelig å få tak i nok sykepleiere. Dermed må det settes inn ufaglærte i stedet.
– Omlegginga fra institusjoner til hjemmebaserte tjenester gir altfor stor belastning både på fastlegene og på familiene til pasientene. I teorien skal de hjemmeboende pasientene få jevnlig besøk av sykepleiere som skal ta seg av de fleste medisinske behovene deres, men siden det er så stor mangel på sykepleiere, er det mange som bare får besøk av ufaglærte. De blir ofte usikre når de kommer til multisyke eldre, og det de gjør da, er å ringe fastlegen – som ofte må rykke ut på oppdrag som enkelt hadde blitt løst av en sykepleier, forklarer han.
Eik presiserer at selv om han mener man må slutte å bygge ned institusjonsplassene, så er det også viktig at vi fortsetter å satse både på hjemmetjenesten og på syke- og omsorgspleierne.

– Se til Tromsø!
Men det er også andre sider der kommunene kan gjøre en innsats for å berge fastlegeordninga. Eik viser til den såkalte Tromsø-modellen, som ble innført i fjor og allerede ses på som en stor suksess. Ifølge en kronikk i Dagens Medisin er dette de viktigste elementene i Tromsø-modellen: 60 prosent økning av basistilskuddet for inntil tusen pasienter, støtte ved kjøp av fastlegepraksis, ti sykedager/dager med sykt barn per år og gratis utdanning til allmennspesialist (slik det er for andre legespesialiteter).
Tromsø-modellen ble vedtatt av bystyret i Tromsø i slutten av april i fjor, med virkning fra 1. juli samme år. Bare ti måneder seinere hadde to av tre leger redusert taket på antall pasienter på listene sine, og holdninga til det å stå i yrket framover var dramatisk forbedra. Før innføringa av Tromsø-modellen var det et klart flertall av fastlegene som vurderte å slutte, men nå er det godt over 90 prosent som opplyser av de ser på det å være fastlege som en trygg og attraktiv karrierevei som de gjerne anbefaler til yngre leger, går det fram av kronikken, som er skrevet av fastlegene Lise Figenschou og Jo-Endre Midtbu.
Både Lillehammer, Stjørdal, Levanger og Narvik kommuner har nå tatt etter Tromsø-modellen.

Jon Steven Hasseldal er kommunedirektør i Ålesund kommune. (Foto: Ålesund kommune / Christine Rørvik)

– Må løses på nasjonalt nivå

Kommunedirektør Jon Steven Hasseldal mener fastlegekrisa må løses på nasjonalt nivå.

– Vi er selvsagt bekymra for fastlegeordninga, men krisa gjelder for alle kommuner. Vi er dessuten en kommune med dårlig økonomi, og dette er et problem som må løses på nasjonalt nivå, sier Ålesunds kommunedirektør Jon Steven Hasseldal.
På spørsmål om Ålesund kommune har vurdert Tromsø-modellen som en løsning for å bedre fastlegekrisa, svarer kommunedirektøren at han ikke har kjennskap til den, og at det er kommunalsjef for helse, Synnøve Vasstrand Synes som sitter med oversikta på dette området.
Synes er imidlertid på utenlandsferie denne uka og hadde derfor henvist Nytt i Uka til kommunedirektøren for å få en kommentar til Knut Egil Eiks framstilling av fastlegekrisa i Ålesund kommune.

Legeplanen
Både Synes og Hasseldal viser ellers til den nye legeplanen for Ålesund kommune, som ble vedtatt i fjor, og som de mener inneholder noen tiltak for å bedre situasjonen for fastlegeordninga. For utdyping av de aktuele punktene i planen, viser Synes til Birgitte Bonesmo, seniorrådgiver for kommunalområde helse.
Bonesmo opplyser at planen blant anna tar til orde for å samle små og spredte legekontor i større sentre. Det gir både et større fagmiljo og ikke minst muligheten til å dele på fastlegelistene, slik at arbeidsbyrden blir mindre.
– Dagens unge leger er ikke interessert i å jobbe hele tida, slik som legene ofte gjorde før. De vil ha fritid, ferie og tid med familien, som alle alle andre, påpeker Bonesmo.

Større legesentre
Konkret har man fått oppretta Kremmergaarden legesenter, som ifølge Bonesmo har gjort det betydelig lettere å rekruttere nye fastleger til hjemlene der. Det er også planer om å få etablert et tilsvarende, stort legesenter på Moa, opplyser hun.
Andre tiltak som i en viss grad har blitt gjennomført, forteller Bonesmo, er oppkjøp av fastlegelister, slik at nye fastleger har kunnet overta dem gratis. Dette er tiltak som koster litt, påpeker hun, noe som gjør at det er vanskelig for en kommune som sliter med økonomien, som Ålesund, å gjøre det i stort monn.

For dyr Tromsø-modell
Når det gjeler den såkalte Tromsø-modellen, opplyser Bonesmo at man så på denne i forbindelse med utarbeidelsen av legeplanen, men at modellen som helhet ble sett på som for dyr for Ålesund:
– Vi er en kommune som er på vei inn igjen på Robek-lista, og da er det ikke mulig å gjennomføre så dyre tiltak som Tromsø har gjort, sier seniorrådgiver Birgitte Bonesmo.

Kenneth Kamp
kenneth@nyttiuka.no