Lesernes marked

100 år med Vestlandsutstillinga

Kurator for formidling, Elin Stømner, og markedskoordinator Turi Hoem lytter til installasjonen «Shelter» av Icaro Zorbar, en kunstner med colombiansk opprinnelse. Dette er et kunstverk der betrakterne selv må følge instruksjoner og ta aktivt del i verket. (Alle foto: Kenneth Kamp)

Vestlandsutstillinga er 100 år i år. Det markeres blant anna ved at hvert utstillingssted får sitt stedegne kunstverk.

Årets jubileumsutgave av Vestlandsutstillinga har fått tittelen «Monument» og er kuratert av Espen Johansen.
– Å få kuratere 100-årsutstillinga har vært gjevt og interessant. Jeg har dessuten vært så heldig at jeg har fått bruke så mye som tre år på planlegginga, noe som slett ikke er vanlig, sier han.

Den danske kunstneren Susanne Steen Christensen har pakka inn minner som er viktige for henne, deriblant Simone de Beauvoirs feminisme-klassiker «Det annet kjønn» og noen dagbøker.

– Mer enn en fest
Han forteller at hans første tanke var å lage noe som skulle være en fest, både for øyet og for publikum. Snart kom han likevel fram til at det ikke nødvendigvis var det «festlige» som var det mest interessante. Han ville heller lage noe som var mer enn en fest.
– Jeg ville lage ei utstilling som også er for dem som sier at de ikke bryr seg om kunst og at kunst ikke er så viktig. En del av disse har likevel sterke meninger om kunsten når den kommer ut i det offentlige rommet, og når det skjer store ting i verden, vil de gjerne at kunstnerne skal sette ord på og forklare det som skjer. Ofte ber de rett og slett om litt for mye fra kunsten, hevder Johansen.

Fra monument til anti-monument
Han forteller at han valgte tittelen «Monument» fordi dette er noe som ofte oppfattes som tungt og ganske pompøst. Kunstnerne fikk to år på seg til å lage verk med dette som utgangspunkt, og kuratoren er svært fornøyd med resultatet:
– Jeg ville at kunstnerne skulle leke med begrepet og strekke det til det sprakk. Forventningene til hva et monument er for noe, skulle bli selve poenget. Resultatet er verk som nesten ikke har noen tegn på å være monument – de er snarere det helt motsatte. Og det gleder meg!

Ved hjelp av elektromagetisme har norske Serina Erfjord fått de to jernstengene til å slå monotont mot betongklumpen. Også isoporbitene lager en svak lyd når man hører etter.

Internasjonal region
Johansen opplyser at selv om mange av de 17 kunstnerne som er representert på årets Vestlandsutstilling, har navn som klinger internasjonalt, har alle en eller annen tilknytning til Vestlandet. En del av dem har studert på kunsthøyskolen i Bergen, og selv om ikke alle lenger bor på Vestlandet, så bor og arbeider de i hvert fall i Norge.
– Vestlandet er og har alltid vært en internasjonal region, og jeg synes det er fint at Vestlandsutstillinga kan gjenspeile dette, sier Johansen.

Stedsspesifikt
Hvert av visningsstedene for jubileumsutstillinga får altså sitt eget, stedsspesifikke verk. Disse er dessuten plassert utenfor selve kunstinstitusjonen, slik at de er tilgjengelige for alle – også utenom åpningstidene.
– Jeg har jobba mye med kunst i det offentlige rom og er opptatt av å få kunst ut i offentligheten for å nå et større publikum. Når man plasserer ut kunsten slik, får den en helt annen relevans. Dessuten mister man litt kontrollen over den, og det er et poeng i seg selv, forklarer Espen Johansen.
På Kube er det Icaro Zorbar som står bak det stedegne verket. Dette er en lyd- og lysinstallasjon som befinner seg ute i «Mellomrommet» (mellom Kube og Jugendstilsenteret), og kan kun oppleves når det er mørkt.

Kenneth Kamp
kenneth@nyttiuka.no