Det er redaksjonen i Vika-boka som står bak kanalvandringa i Spjelkavik lørdag 27. april. De har satt seg for å skrive historia om Spjelkavik-samfunnet og har arrangert flere sammenkomster for å samle informasjon og fortellinger fra spjelkavikingene. Kanalvandringa er et ledd i dette.
En som har mye kunnskap om historia til kanalen, Mittet-fabrikken og samfunnet i Spjelkavik da industrisamfunnet der ble bygd opp, er lærer ved Spjelkavik ungdomsskole, Bjørn Ødegaard. Han har gått mange kanalvandringer med elevene sine opp gjennom åra og blir med for å dele litt av kunnskapen sin.
– Interessen min for dette starta da jeg som 18-åring skulle skrive særoppgave på Fagerlia gymnas. Jeg begynte å grave litt i ulike sammenhenger og leste meg blant anna opp om Liljedahl-gården, den store futegården i Spjelkavik. Dessuten intervjua jeg arbeidere som hadde jobba på Mittet-fabrikken, sier han.
Videre forteller han at mora hans kommer fra Spjelkavik, og at han fikk mye bakgrunnsinformasjon om vikasamfunnet fra henne i oppveksten.
Mittet-fabrikken
– Midt i Spjelkavik står det en statue av fabrikkeier H. P. Mittet, men det er få som skjønner hvem han egentlig var. Han var en skikkelig hardhaus som først og fremst tenkte på penger og profitt. Da han ikke ville heve lønna til arbeiderne på 1920-tallet, førte det til det som skal være norgeshistoriens lengste streik! Det var ordentlig klassekamp, med streikende som hadde det veldig vanskelig, og med streikebrytere som ble sett ned på.
– Om man sammenligner med Devold i Langevåg, så var Mittet en helt annen type. Der borte var de opptatt av haugiansk tankegang, dugnad og samarbeid, og de bygde opp samfunnshus, bedehus og veier i lokalsamfunnet. Men Mittet lyktes også med sin måte å drive på, og han solgte liner og nøter over hele Norge – og etter hvert også til Island og Canada, forteller Bjørn.
Liljedahl-gården
Ei anna side av denne historia som han har satt seg inn i, dreier seg om Liljedahl-gården, som ifølge Bjørn var den store futegården her i regionen på 1700-/1800-tallet. Det vil si at de drev inn skatter på vegne av kongen i Danmark.
– Det var Liljedahl-gården som eide hele området her, og sammen med Mittet var de deleiere i fabrikken. De ble rike på tømmer og henta en del av arbeidskrafta fra de tretten husmannsplassene på eiendommen sin. Husmennene betalte jo leie med arbeidskraft, forklarer Bjørn, som selv stammer fra Tue, en husmannsplass som ble rydda på 1820-tallet.
Rallere
Når det gjelder kanalen, som førte vann fra Lillevannet ned mot sjøen og gav elektrisitet til fabrikken og resten av bygdesamfunnet, opplyser Bjørn han at den ble bygget av rallere som kom til Vika og bodde der i et par år.
– Kanalen er minst et par kilometer lang, tre meter dyp og åtte meter bred – og den gravde de ut for hånd, med hakke og spade! Og så la de på steiner og skapte en kanal som ble så flott som et smykke, sier Bjørn Ødegaard.